Da jeg var yngre, hadde jeg alltid problemer med å stå opp om morgenen. Jeg var kjempe trøtt og sliten, frøs og bare gruet meg til å gå på skolen. Da var jeg ganske undervektig. Men jeg var alltid våken i løpet av dagen, trøttheten forsvant og jeg var egentlig i så godt humør jeg kunne ha vært.
Dette fikset seg ikke med tiden, og jeg fortsatte å være kjempe trøtt om morgenen. Det var vanskelig å stå opp om morgenen, særlig når klokken var 6. Likevel gikk jeg på skolen fordi det var værre å være hjemme.
Også kom en periode da jeg bodde hos min mor, og det var lettere for meg å ta meg fri uten bråk. Selv om jeg la meg 11, var jeg fortsatt trøtt om morgenen. Det begynte med et par ganger jeg ikke kom meg opp, og deretter vokste det.
I tillegg hadde jeg en kronisk sykdom som gjorde jeg trengte medisiner. De medisinene jeg fikk, fikk meg til å sove hele tiden. Jeg våknet 6 om morgenen som vanlig, sov på buss til skole og begynte skolen 10 over 8. Sov på bussen hjem fra skolen og var hjemme kanskje 5-6 hver dag. Gikk og la meg til å sove igjen da, ofte oppe midt på natten for å spise mat også sove igjen til jeg begynte på skolen.
Det sa seg jo selv at dette ikke var medisiner jeg ikke kune gå på. Jeg sluttet med dem, men var fortsatt ubeskrivelig trøtt om morgenen. Derfor begynte jeg å stå opp litt tidligere og trene før jeg gikk på skolen. Dette hjalp meg til å bli mer uthvilt før jeg gikk hjemmefra, og jeg gikk ikke og la meg igjen.
Så begynte jeg på internatskole. Fortsatt samme greien, trøtt om morgenen men det forsvant i løpet av dagen. Det gikk fint. Sov mye i helgene, men skulle fortsatt ønske jeg var mer opplagt om morgenen selv om jeg lå meg tidlig. Men ettersom dette ikke var noe særlig stort problem og jeg hadde lite penger, gikk jeg ikke til lege.
Etter en stund ble det sånn at jeg ble veldig våken, og syns at døgnet hadde for lite timer. Det eneste som funket for å klare å fungere, var å sove annenhver natt, noe som var veldig slitsomt og som jeg ikke hadde så lyst til. Ble innlagt på klinikk en liten periode for å røve å fikse det, endte bare med at jeg lå i sengen til det ble morgen og var ganske sur over at jeg måtte holde meg inne på rommet fra klokken det og det og prøve å tvinge meg til å sovne likevel. Dette ble egentlig aldri bra, før jeg traff Pierre. Sakne men sikkert kunne jeg klare å sovne hver natt igjen.
Nå derimot har ting forandret seg. En persiode sov jeg ganske så mye, og visse dager kunne jeg ikke gå på jobb fordi jeg ikke klarte å stå opp, selv om jeg hadde sovet i snn 15timer. Gikk til legen, fikk beskjed om at jeg hadde lite D-vitaminer, så jeg begynte på 1ss sana sol morgen og 1ss sana sol kveld, i tillegg til multivitaminer. Det ble litt bedre men fortsatt kan jeg finne på å sovne når jeg kommer hjem fra jobb, i noen tilfeller i pausen min på jobb fordi jeg ikke klarer å holde meg våken, og noen ganger er jeg så sliten at jeg sover altfor lenge.
Legen har sjekket og skulle finne ut om det var noe mer i veien enn D-vitaminmangel og sendte prøvene mine til sykehuset. Jeg ville få brev i posten om de fant noe. Dette er lenge siden nå, og jeg har ikke fått noe. Likevel, jeg får meg opp om morgenen, er ganske så trøtt og sliten selv om jeg har sovet 6-8 timer, og går nå på jobb. Det eneste er at jeg er like trøtt og sliten hele dagen som jeg var når jeg våknet. Det går ikke lengre over. Jeg syns det er lettere å komme opp om morgenen, kanskje fordi jeg egentlig elsker jobben min i barnehage, men jeg er konstant trøtt og sliten. Kaffe skal jeg helst ikke drikke fordi jeg har fortsatt en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke kan drikke det, men jeg trenger heldigvis ikke lengre medisiner.
I dag skulle jeg egentlig vært på jobb, men kan ikke. Jeg er så utrolig sliten, og jeg venter bare på penger så jeg kan gå til legen igjen og ta flere tester. Ettersom jeg bare jobber som praksis, tror jeg at jeg kan kanskje få fri en periode og bare slappe av, men problemet er at jeg trenger gode referanser for å få en fast jobb, men tror allerede jeg har ødelagt dette fordi det er ikke alltid jeg har vært opplagt nok til å komme på jobb. Og tanken på at jeg kommer til å være like trøtt som når jeg våknet.. NEI!
Vet ikke lengre hva jeg skal gjøre, ingen jobb ingen penger, og jeg vil gjerne ha råd til ting og da må jeg jo jobbe for det, men om jeg ikke er i form til å jobbe så hjelper jo ikke det! Og om ikke legen finner ut av det så har jeg ikke noen gyldig grunn heller! Det som motiverte meg mest på skolen, var tanken på at jeg sto opp så jeg kunne ha ferie når den kom. Men når man jobber så har man ikke den ferien, og det hadde hjulpet mye om trøttheten i hvert fall hadde forsvunnet i løpet av dagen men den gjør jo ikke det!
Jeg er bare lei av å alltid være trøtt. Særlig når jeg elsker jobben min og virkelig trives med de barna jeg jobber med, syns det er så dumt av at alt blir så mye ødelagt av at jeg ikke klarer være opplagt, selv om jeg sover i hundre år! Og det hjelper ikke å sove mindre heller, har prøvd det og. Jeg vet det må være et eller annet ettersom jeg har vært sånn at jeg har sovet annenhver dag for å klare skole, men at jeg nå ikke klarer å holde meg våken i det hele tatt. Det er kjempe motstridende! I hvert fall når jeg sov annenhver dag så klarte jeg i hvert fall å fungere utover dagen, nå bare venter jeg på å få gå hjem og sove. Det er ikke sånn jeg vil ha det..=(
Capsule Hotels i Japan er en pod du får til å sove i. Den har tv, strøm o .l, og den er ikke så dyr å leie heller. Eneste er at mange av disse ikke tillater kvinner.. 
