kiddys

Er lenge siden jeg har skrevet noe på dem nå, men de gjør meg fortsatt så irritert! Kan de aldri bli voksne? De er fortsatt sur fordi jeg skrev hvordan jeg hadde det av hvordan de behandlet meg da jeg bodde der. Jeg hadde det ikke bra i det hele tatt!

For det første så utviklet jeg spiseforstyrrelser. Var utrolig tynn og andre folk rundt meg reagerte meg ikke de. Det eneste jeg husker de kommenterte om vekten min, var da jeg hadde kjøpt meg en 12pakning med popcorn som jeg koste meg med. Spiste en del poser om dagen da, og fikk høre fra pappa at jeg ikke skulle spise så mange fordi jeg kom til å bli fet. Ikke den styggeste kommentaren, men kanskje ikke noe bra å si til noen som var så tynn som jeg var. I hvert fall førte det til at jeg sultet meg i en uke. Hver gang det var mat sa jeg bare at jeg nettopp hadde spist, eller at jeg følte meg litt dårlig og skulle prøve å spise litt senere. Dette ble i hvert fall de to mest brukte kommentarene mine om mat de neste årene.

I hvert fall, pappa hadde svart på en av postene mine, da jeg var så langt nede at det var så vidt jeg klarte å takle livet lengre. Jeg skrev om alt som plaget meg og gjorde vondt, og da kom selvfølgelig pappa og åse inn i en del innlegg fordi de aldri har støttet meg i mine valg og fordi de ikke liker meg fordi jeg ikke ville bli det de ville jeg skulle bli. Er fortsatt sint på dem fordi de nektet meg å bli vætrinær og jeg var dum nok til å høre på dem. Jeg vil fortsatt bli vætrinær men det er for sent for meg nå. Mangler for mange fag og har allerede et studielån på 50.000kr jeg må betale tilbake, og jeg tror uansett jeg ikke er i stand til å fullføre ne mer utdanning. Har det ikke så bra som jeg burde ha det til det..

I hvert fall, det min far skrev, var noe sånt som at jeg løy, og at jeg skulle vokse opp. Dette var noe tull og jeg skulle skjerpe meg. Og jeg husker jeg ble så SINT! Svarte tilbake at på min blogg skrev jeg HVORDAN JEG hadde det. ikke hvordan HAN ville jeg skulle ha det eller hadde for seg at jeg hadde. Dette var MINE TANKER OG FØLELSER, dette var mitt liv sånn JEG hadde opplevd ting. Og jeg opplevde ikke ting bra når jeg bodde der. Derfor jeg rømte hjemmefra da jeg var 16år og aldri kom tilbake. OG IKKE EN ENESTE GANG HAR JEG ANGRET PÅ DET!

Også gjaldt det overskriften. Åse og pappa mener enda at pga at jeg mener det, så får jeg ikke lov å være med mine søsken. Ingen av dem får egentlig lov å komme på besøk før de er over 18år og myndig til å gjøre som de vil. Nå er det vel bare Elin som ikke er over 18år enda, men hun er 15år og sliter så pass mye av å bo hos dem at jeg liker dem ikke noe bedre. Visse folk burde aldri fått lov å være foreldre fordi de ikke klarer å ta hånd om barn! Det er fortsatt sånn at de kjefter og ofte så skjønner ikke vedkommende de kjefter på hva hele greien handler om engang!
På den måten kan jeg stolt si at jeg ikke ligner dem i det hele tatt. Jeg hører på andre og er åpen på å se ting fra flere sider før jeg kommer til en endelig konklusjon. Åse og pappa ser ting bare fra sin side, og kommer til konklusjonen bare av det de ser på overflaten, ikke det som ligger bak. Og de har faste personer å gi skylden.

Et eksempel på et tilfelle jeg FREMDELES er sint over hvor urettferdig behandlet jeg ble, er da min mor og far enda var sammen. Jeg var vel sånn 8-9år og min bror et år yngre. Han hadde skrevet i taket med en fargestift, og jeg fikk skylden. Jeg var kjempe sint! For det første var det der min bror sin håndskrift som jeg syns var megastygg! For det andre hadde jeg vært inne i stuen da det skjedde. Likevel var det som vanlig jeg som fikk skylden for det som hadde blitt gjort. Og straffen kunne varriere. Ofte var det et eller annet sterkt på tungen, husarrest, en blanding av begge disse eller det værste: Ris på rumpen. Skikkelige harde slag som gjorde du ikke kunne sitte på flere dager. Noe som også gjorde det vanskelig å gå på skolen fordi man var nødt å sitte der..

Husker også den gangen jeg sluttet å stole på mine foreldre og sluttet å prøve å snakke me dem om ting. Etter at den eneste venninnen jeg hadde på skolen flyttet, hadde jeg ingen å være med. I tillegg hadde jeg rare klær, rar frisyre og konstant ugredd og fett hår. Mine foreldre lærte meg aldri hva man kunne gå med og hvordan vaske håret rett og at man måtte gre det hver dag. Og om jeg gredde det, luen min gjorde det flokete igjen. I hvert fall var jeg perfekte vedkommende å mobbe, banke opp, spytte på, lugge og all den driten der.
Da jeg og min bror kom hjem fra skolen, ble vi alltid spurt hvordan det hadde gått på skolen. Vi svarte alltid fint. Men denne dagen svarte jeg noe annet. Jeg prøvde å snakke om hvordan det faktisk hadde gått på skolen. Begynte med å fortelle at jeg ble mobbet. Og i helvete for en kjeft jeg fikk! Det var ikke sant sa de. Jeg ble ikke mobbet, det var bare noe jeg inbildte meg. Jeg måtte ha misforstått noe. Jeg endte opp med husarrest. Siden har jeg ikke prøvd å fortelle noe om det, så til i dag vet de ingenting om hvordan jeg hadde det på skolen, og jeg bærer fortsatt alt det inni meg for visse ting forsvinner aldri..

Mobbingen startet i sånn 2. klasse på skolen da jeg var 7år og fortsatte etter jeg begynte på ungdomsskolen. Siste gangen jeg følte meg mobbet, var vel 1.året på videregående skole da jeg var 16år eller noe sånn. Da hadde jeg byttet skole, og jeg satt på bussen med eksen min. De begynte å snakke me ham og kalte ham ekkel fordi han var me meg. Min eks mistet mange venner fordi han ble sammen med meg. Det var mange som latet som de ikke kjente ham, ignorerte ham eller bare sluttet å være med ham.

Jeg har mye jeg kunne fortalt, men det meste av det har jeg klart å legge bak meg nå. Men visse ting vil jeg likevel aldri forandre på. Etter den oppførselen mamma, pappa og Åse hadde på meg da jeg var liten og de fortsatt har, kommer jeg aldri til å tilgi ever. Jeg syns det viktigste man kan gjøre som en forelder er å ta imot hjelp om man merker man ikke klarer det selv. Dette er ikke snakke om noen fasade som skal se fin ut, dette er snakk om andre sine liv! Åse fortalte en gang at jeg var en prøveklut for mine foreldre siden jeg var først. NEI! Det er ingenting som heter prøveklut når det gjelder barn! Du får bare en sjanse, gjør du feil så går dette ut over en person resten av livet. Klarer du ikke det selv TA I MOT HJELP! Ingen liv er verdt å bli ødelagt fordi man er for stolt til å ta i mot hjelp. Det er ingenting som heter en svak forelder, bare en dårlig en. Og man er bare dårlig om man ikke tar i mot hjelp.
Om mine foreldre hadde tatt i mot hjelp, da tror jeg mitt liv hadde vært veldig anneredes det det er i dag. Nå er det for sent å ta i mot hjelp.

Dette er et spørsmål jeg har stilt meg i hodet mange ganger, men også spurt folk rundt meg. Selv har jeg egentlig ikke noe jeg kaller familie. Jeg har 3 søsken da, men ting der er komplisert. Vi er glade i hverandre på den måten, men egentlig er vi ikke vant med å vise særlig mye følelser for hverandre pga vår oppvekst. Nå er det nesten et år siden jeg har sett mine søsken, og jeg har egentlig bare savnet dem en gang..

Det jeg legger i begrepet famile, er mest foreldre som støtter deg i dine valg og hjelper deg på veien videre. Når du sliter med økonomi vil de gi deg en hjelpende hånd. Om du sliter med sykdom og medisiner, vil de støtte deg og få deg til å føle deg verdsatt.. Det er også mennesker du skal kunne snakke sammen med om det meste, alltid inkludere deg og mest av alt fortelle at de er glad i deg og når de sier det så kjenner du det inni deg.

I det siste merker jeg at jeg savner akkurat dette.. Men jeg hadde aldri foreldre som oppfylte dette. Jeg kan ikke huske klemmer der foreldrene mine sa de var glad i meg, og om de gjorde det så følte jeg det aldri inni meg. De støttet meg aldri da jeg hadde det vanskelig. Et av de vanskeligste tingene jeg opplevde, var da jeg en gang faktisk prøvde å fortelle at jeg ble mobbet og banket opp på skolen. Fikk så vidt sagt at jeg ble plaget før de skrek løs på meg, fortalte at jeg inbildte meg ting og jeg løy. Etter det husker jeg det var noe som gikk i stykker inni meg. Husker det øyeblikket like klart som det skulle vært i går. De trodde meg ikke, de støttet meg ikke. Ingen klem. Ingen vi skal fikse dette. Og det var så vanskelig å egentlig fortelle det!!

Jeg hater begge mine foreldre. De er ikke min famile. Vi er biologisk i famile, men ikke noe mer. Min far liker meg ikke fordi jeg ville bestemme vennene mine, kjæresten min og utdanningen min selv. Min mor.. Det er litt mer komplisert. La meg bare si at hun mistet foreldrerettigheten på alle fire ungene og at jeg syns hun ikke burde få ha kontakt med noen av dem i det hele tatt.

I tillegg har jeg også vært syk, lenge.. Pga min oppvekst med foreldre som ikke støttet meg og at skolen var et rent helvete.. Sa lengre oppe at jeg ble mobbet, slått og sparket. Hadde en venninne, men hun ville ikke være med meg på skolen. Hun ville bare henge med de kule ungene. Hun var forresten handicappet, så ingen andre ville være med henne, og hun var dessuten kristen og sladret til foreldrene om alt mulig så de andre var ikke så begeistret for henne. Likevel ville hun ikke være med meg på skolen.
Og når man har en slik barndom blir man syk og sliten, og jeg sliter med masse enda. Jeg er nå 22år og er sykemeldt fordi jeg ikke kan jobbe fordi jeg sliter sånn med ting. Håper jeg blir frisk en dag, men problemet er at eneste gang jeg var frisk, var når jeg var med Pierre. Jeg følte oss som familie. For første gang opplevde jeg det som jeg kalte familie, men jeg vet ikke hvor mye som var ekte. Jeg ville han skulle bli kjent med en jente som jeg kunne bli kjent med og bli venninner med. Jeg var klar til å gå neste skritt fordi jeg var så godt som frisk. Like etter gjorde han det slutt med meg, sa en masse slemme ting til meg og ville ikke ha noe mer med meg å gjøre. Og jeg gjorde ham faktisk ingenting. Det var faktisk jeg som trøstet ham og ikke omvendt når han gjorde det slutt med meg. Også ble han sammen med denne jenten. Bare en uke før han gjorde det slutt, sa han at han fortsatt ville tilbringe resten av livet med meg og jeg skjønner fremdeles ikke hva som forandret seg fordi jeg gjorde ingenting..
 

For ca 2år siden slet jeg også med økonomi pga sykdom og jeg trengte masse medisiner og legetimer. Valget sto mellom medisiner og mat. Jeg hadde ikke råd til begge deler. Jeg spurte min far om hjelp til penger fordi jeg var sulten og forklarte jeg var syk og hadde oppholdt meg på sykehuset en periode.
Han svarte meg at jeg ikke fikk noe fordi jeg hadde vært på sykehuset for avrusning fordi jeg var avhengig av dop. Skal man gå på avrusning av dop må man først BRUKE DOP! Jeg var på sykehuset fordi jeg HOLDT PÅ Å DØ! Det var den dagen jeg helt på ordentlig sluttet å regne ham som min far.. Jeg prøvde for siste gang.. Jeg vil ikke ha noe mer med ham å gjøre, men jeg savner virkelig den familiefølelsen men etter Pierre, etter det han sa og gjorde.. Jeg vil ikke være sammen med noen noensinne igjen. Jeg har funnet en jeg vet jeg liker, men etter jeg fikk tenkt litt fant jeg ut at nei, eg kan ikke. Jeg vil ikke. Det jeg gikk igjennom med Pierre i slutten, de tingene han sa.. Tror aldri jeg kommer til å ha lyst å være i noe forhold igjen. Trodde det fantes mennesker der ute som ikke var onde men folk forandrer seg.. Når de er ferdige med deg og har funnet noen andre, driter de om du er i livet eller død så lenge du ikke er i nærheten.. 

Jeg er for øyeblikket litt bedre, så snart tror jeg at jeg kommer til å blogge om ting igjen. Jeg har blitt mindre og mindre sliten, men sover velsig merkelig. Har selvfølgelig klart å snu døgnet veldig mye rundt, og sover gjerne 14timer om gangen når jeg sover.. Mareritten har roet seg, så jeg tør å gå å legge meg. Vet ikke om jeg skrev det, men de marerittene jeg hadde var så ekle at jeg var våken 5døgn i strekk rett og slett fordi jeg ikke turde å sove.. Men nå er det vanlig igjen.. Det værste jeg har nå er at sengen min er full i edderkopper og at jeg av og til velger å sove i stuen, ellers så har jeg for det meste bare likegyldige eller rare drømmer..

Må innrømme jeg har savnet å orke å skrive noe, og jeg er sikker på det er noen som har savnet å komme innom bloggen for å se om jeg har skrevet noe nytt. Vet at det er piss å komme innpå en blogg som aldri oppdaterer noe, men det blir nå litt nytt fremover nå, og litt bilder i de innleggene jeg skriver. Har masse jeg har hatt lyst å skrive om, er bare det at jeg ikke har orket. Men snart kommer det noe.
Jeg har begynt å få flere folk rundt meg igjen, og det føles deilig å være sosial igjen. Bare jeg ikke ødelegger på samme måte som før. Men ettersom jeg føler meg friskere, håper jeg selvfølgelig på at det vil vare sånn fremover og jeg kan fortsette slik som jeg har gjort før. Vil gjerne bli frisk, og har ting å kjempe for og jeg tror ting vil bli bra. Jeg klarer meg, og det er egentlig en deilig følelse.

Hvordan har din tid vært mens jeg har vært blogg inaktiv?=D

For en stund siden var det noen som spurte om han kunne få skrive litt om meg på sin hjemmeside. Jeg sa det var greit, og har bare glemt å følge med litt. Han har gjort en nå i hvert fall, så jeg vil gjerne få vise denne fram HER.

De som ikke har fulgt med altfor lenge, de visste kanskje ikke at jeg drev på som modell tidligere. Men det gjorde jeg i hvert fall. Var en av grunnene til jeg var heldig å få hovedrolle i filmen "The thrill of a kill".
Vel, jeg begynte som 16åring, men har ikke tatt bilder på ca et år nå fordi typen min ikke var så begeistret for det. Men nå har jeg ingen type, så nå tenker jeg meg tilbake som modell og tjene litt mer penger på det!

Også deler jeg likegodt et par av bildenem mine her:
Som dere kan se, har jeg gjort veldig mye forskjellig og ulikt^^ 

Er det noen av dere som her vært på en ekte photoshoot med fotograf og fått noen tøffe bilder?=D

Er det noe jeg egentlig irriterer meg litt over, er det overskrifter der folk spør hva de skal gjøre fordi de ikke vet det selv. Nylig leste jeg litt på et blogginnlegg der noen spurte om hun skulle ta piercing i nesen på nytt.
Hun sa hun hadde hatt før, mn det var blitt betennelse og var nå klar til å prøve på nytt.

Spiller det noen rolle hva andre syns du burde gjøre? Du burde gjøre det du syns selv. Enten liker man det, ellers liker man det ikke. Noen syns piercinger er tøft, andre syns det er jævlig. Så det man egentlig gjør, er å spørre etter andres mening for å finne ut hva sin egen er.

Oi, det var flere personer som ikke likte sånn piercing. Da kan jeg ikke skille meg ut fra andre! Var egentlig det hele innlegget ropte til meg.

Og: Hvilken kjole burde jeg ha på meg? Eller noe i den duren. Du tar den du selv liker og orker å gå i. Om jeg skulle spurt andre hva jeg skulle gå i, hadde jeg ikke hatt noen klær igjen omtrent fordi eg liker klær som ikke alle andre har. Hvorfor må alltid folk ha hjelp med å finne ut hva de selv mener? Hallo, enten liker du det eller ikkje, du trenger ikke alle andre til å fortelle deg hva dy liker.

Hva syns du jeg burde mene om saken?
Haha, lol.. Jeg VET hva jeg mener.
Hva mener du?=D 

Har sikkert nevnt før at jeg sliter med mareritt, og i natt var det ekstremt.

Som man ser på Nightmare on Elm Street så er drømmene alltid ganske levende og virker ekte. Man kjenner ting, man kan brenne seg og alt det.
I tillegg vet man ofte at man sover, men man klarer ikke å våkne. Samtidig er det noen som konstant prøver å drepe deg i drømmen. Og ettersom du kjenner alt så er ikke det noe man akkurat har lyst til..

Slik er det ofte med mine drømmer. Alt virker veldig ekte, jeg føler ting som skjer (av og til kjenner jeg lukter også!), klarer ikke å våkne og det er konstant noen etter meg som prøver å drepe meg. Som desverre ikke kan dø selv..
Og slik var det i natt. Det er da man blir glad over at man faktisk hadde på vekkerklokken! 

Dette blir første gangen jeg seriøst innrømmer at jeg savner mine søsken litt.. Så på litt bilder, og plutselig dukker det opp et gammelt bilde med mine to brødre i, og en jente som tilfeldigvis gikk forbi akkurat da:

Fikk meg litt til å savne meg og søskene mine sammen. Greit nok vi går hverandre på nervene, men ingenting kan sammenlignes med hvordan du oppfører deg med dine søsken og hvor mye humor man kan få ut av det. Humor bare en selv forstår, hvordan man snakker og hvordan man oppfører seg. ALT forandrer seg når man er sammen med sine søsken.

Pga min far har jeg hatt lite kontakt med mine søsken de siste årene. Har vel ikke sett noen av dem siden sommer i fjord, da vi var på vikingmarnad der. Var meg og Vidar som ledet hele samtalen, Tormod som så gjerne ville henge seg skikkelig med men som aldri kommer helt inn i samtalen og Elin som elsker alt vi snakker om men ikkje skjønner bæret. Men likevel gets it.

Har vel egentlig aldri sagt jeg har savnet mine søsken før, men akkurat nå gjorde jeg det. Vi er alle tre svært forskjellige, men også like på noen områder. Men det er vel det søsken er all about??


 

Har du søsken?
Har du et spesielt bånd og humor bare dere forstår..?=D 

Fant ut jeg trengte noe å gjøre, så leste en del på noe jeg hadde tenkt på lenge, og da fant jeg ut at det ikke var så vanskelig å bestille slike korsett man faktisk kan trene midjen strammere med.

Jeg bestilte fra en norsk butikk, det kostet 799kr for mitt korsett u/mva så jeg syns ikke det var så dyrt. Om du lurer på hva jeg snakker om, så fant jeg en video på youtube her om hva det er for noe:

Jeg har plalagt å få effekt av en slik ved også å sove med denne på. JEg merket tydelig forskjell med en gang jeg hadde tatt den på og strammet den! Magen min forsvant og jeg var etterlatt med en helt flat mage og følte meg kjempetynn.

Uten korsettet var jeg 82cm rundt midjen, og med korsettet gikk jeg ned til hele 75cm rundt midjen! Det er hele 7cm og jeg føler meg kjempe bra.

Korsettet er behagelig å ha på, men jeg merker det litt når jeg sitter. Dette er et såkalt underbust korsett som går under brystene og bare fokuserer på megen. Skal legge bilde av korsettet siden^^

Hva syns du om korsett?
Og om du skal spørre hvorfor jeg bruker korsett så er svaret: Fordi jeg har lyst, det er min kropp og det står ikke noen steder at jeg ikke kan.
OG fordi jeg syns det er fint når det ikke er for mye. 

Vet det ikke er så mange som leser bloggen min, og det er sikkert ikke noe gøy at jeg for øyeblikket nesten ikke skriver så mye. Men det er rett og slett fordi jeg ikke lengre har så mye å skrive om. Har ikke lyst å skrive så mye om all negativiteten som foregår inni hodet mitt for tiden. Men en ting kan jeg si: jeg er definitivt blitt syk igjen..

Da jeg begynte å skrive på blogg, var det masse negative innlegg om tanker og følelser fordi jeg rett og slett var langt nede og egentlig bare gitt opp. Jeg visste ikke lengre da hvor jeg skulle gjøre av meg, og jeg hadde ikke en eneste lyspunkt i livet som holdt meg gående.

Da jeg traff noen, fant jeg ut jeg skulle gjøre et siste forsøk, jeg skubbet vekk all negativitet og det gikk faktisk bra og jeg ble faktisk frisk. Ikke vet jeg hvordan, men alt var lyst og jeg gledet meg til fremtiden og jeg fungerte når det gjaldt jobb og sånn. Jeg fant noe jeg elsket å jobbe med, noe som ikke var aktuelt før fordi jeg var så syk at for meg ville det vært en veldig dårlig ting å ha med barn å gjøre. Jeg var så langt nede at jeg ville blitt verdens værste mor, og det kunne jeg ikke gjøre mot noen.

Etter jeg ble frisk ble det mer aktuelt og jeg begynte i barnehage. Jeg elsket det og ble mer og mer sikker på at jeg nå kunne få barn uten å være en dårlig mor. Jeg hadde så mye å se fram til og jeg elsket å stå opp om morgene å gjøre noe med dagen.

Jeg vet mange syns jeg høres negativ ut nå, men dette er faktisk sånn ting er. Når det ble slutt mellom Pierre og meg, visste jeg at det var stor sannsynlighet for at jeg ville bli dårlig igjen. Jeg håpet selvfølgelig på det beste, men jeg orket ikke tanken på å jobbe med barn så jeg sluttet der. Selv om jeg elsket den jobben, så klarte jeg den ikke lengre.

Etter en stund merket jeg visse symptomer på at jeg begynte å bli værre, men det var ikke før jeg gikk ut av huset og merket at jeg hadde fått angst igjen at jeg skjønte at jeg var blitt dårlige. Kjente meg kvalm, skalv i hele kroppen (særlig i bena), følte jeg ikke fikk nok luft og hadde i det hele tatt full panikk. Lite gøy.

Etter det har det kommet mer og mer virkninger, og det som gjør meg så sint er hvor raskt det skjedde! Jeg likte virkelig å være frisk, alt var så LETT! Livet var lett å leve, jeg kunne klare alt, nå er hver minste ting en stor utfordring for meg å gjøre og det meste resulterer i sterk angst. Likevel er det mye jeg trenger å gjøre, som jeg gruer meg til. Må ned på nav, skaffe nye leilighet, hente tingene mine på jobben, snakke me lege og få sykemelding igjen og en del andre ting.

Og nå er det sikkert mange som begynner med at alle har opp og ned perioder i livet og at jeg skal slutte å klage over det og da kan du godt holde kjeft og ikke skrive en eneste kommentar. Jeg har hatt opp og ned perioder i livet selv. En nedperiode er når noen dør, enten det er et dyr eller et menneske og du er trist fordi noen du brydde deg om forsvant, en DEPRESIV periode som jeg har, er en periode der det ikke finnes opp perioder. Det finnes bare utrolig langt nede perioder og jeg driter i alt perioder. Det er oppe periodene i denne tiden. Man våkner ikke glad, man våkner lei seg, selv om man stresser hele dagen for å bli glad, så våkner man alltid med samme følelse i kroppen. Det er helt jævlig.

Så om du ikke vet hva jeg snakker om, så skriv på en annen blogg. Da har du tydeligvis ikke hatt en depressivperioode og du er HELDIG! Og jeg skulle ønske jeg hadde et like lett liv som deg, for jeg vet hva opp og nedperioder er og jo, ditt liv er LETT, prøv å takle en depressivperiode som varer i flere år.
Jeg vet hva jeg snakker om, jeg har vært deprimert så lenge jeg kan huske, og ikke kom her å si det var nedperioder. Hvor mange 6åringer kjenner du som bare ønsker å dø??

Tenkte jeg skulle anbefale en del serier jeg ser på og som jeg liker veldig godt. Jeg liker for det meste sci-fiction på en måte slik at det ser realistisk ut. Dvs teorier og slikt som stemmer, slik at det ikke blir Harry Potter magi. Da snakker jeg mye om alternative virkeligheter, wormholes, alien teknologi og slike ting. Har også et par serier der de prøver å finne ut av det merkelige som skjer, og det er alltid spennende.

Jeg forteller om et par, og nevner opp resten som er verdt å ta med..=)

Fringe
Dette er en serie som begynte å gå i 2008, og som fremdeles holder på. Det handler om FBI agenten Olivia Donham som trekkes inn i noen merkelige og uforklarlige hendelser. Hun blir kjent med Walter Bishop fra et mentalsykehus, men som viser seg å være et geni, og sønnen Peter Vishop som viser seg å være fra en annen virkelighet.
Etterhvert som serien utvikler seg, får vi vite mer og mer om alt det merkelige som skjer, og faktisk en forklaring på hvorfor det skjer.

Jeg anbefaler denne serien på det sterkeste. Den er spennende, man har bare lyst å se mer og mer av den. Den har den gale og geniale forskeren som alle vil like, og at den forklarer ting som skjer slik den gjør så kan man faktisk tenke seg at dette kan ha skjedd. Det er ikke noe Harry Potter magi her, dette er sci-fiction fakta. Eneste er at det på en måte mister litt av gløden sin på de siste seriene, fordi da lærer man ikke like mye nytt som på begynnelsen, man kan si at ting begynner å bli litt oppbrukt da.
Karakter: 5/6

The Lost Room
Dette er en miniserie fra 2006 på bare tre episoder, men jeg syns dette er en bra ting for på bare tre episoder kan ikke noe bli oppbrukt. Da forblir alt mystisk og man har bare lyst å se mer og mer.
Denne serien handler om detektiven Joe Miller. Han får tak i denne nøkkelen, og finner ut at denne nøkkelen åpner et rom som blir en portal til en alternativ virkelighet, og nær han åpner døren fra rommet igjen, kan han åpne hvilen som helst dør han vil i hele verden.
Desverre så er det også andre som vil ha tak i denne nøkkelen, og dette ender med at hans datter blir sperret inne på dette horellrommet mens døren blir smelt igjen. Det eneste er at rommet blir restartet når man lukker døren, så alt som ikke hører hjemme på dette rommet forsvinner, inkludert hans datter.

Dette er en av de beste seriene jeg har vært borti, sikkert fordi den er så kort. Men den er annerledes, spennende og har et glimt av humor i den også. Om du liker objekter som reagerer merkelig, f.eks en bussbillett som sender deg lagt ut i ødemarken om du rører den så har denne seriern det. Om du også vil vite hvorfor den gjør det, så følg med på seriern! Eneste negative jeg kan si om seriern er at jeg syns noen objekters evner er litt overdrevent men ikke nok til at det påvirker meg for mye.
Karakter 6/6

 Warehouse 13
Om du er interessert i Area 51 objekter, så vil du elske denne serien. Dette er FBI agentene som samler opp alle disse uforklarlige elementene!
Man får vel aldri et konkret svar på hvorfor tingene reagerer som de gjør, men man får vite nok til at man klarer å sette det sammen til en gyldig grunn og holde det interessant.

Jeg elsker personene i denne serien. Særlig liker jeg Claudia Donnovan som er en veldig smart og kul noe alternativ jente som hacket seg inn i Warehouse 13's datasystemer og kidnappet Artie som er en av de som jobber med disse tingene.

Denne serien har disse menneskene som egentlig ikke har så mye til felles, men som likevel blir satt sammen til å jobbe med hverandre, og finner ut at de til slutt blir som en liten familie. Og det syns jeg alltid er koselig. Den har humor, spenning og selvfølgelig en hel masse av  uforklarlige objekter som gjør mye rart! Har ikke noe negativt å si om denne serien i det hele tatt..
Karakter 6/6

Stargate (SG1 og Atlantis)
Stargate består av tre serier. SG1 som ble begynte i 1998, Atlantis som begynte i 2007 og Atargate Univers som begynte i 2009 men som aldri slo helt an og egentlig var litt dårlig..
Disse seriene handler om det som finnes utenfor vårt solsystem, alien teknologi og kampen mot en alien rase som har tatt over det meste av galaksen.

SG1 utspiller seg i vår egen galakse, og alienrasen vi snakker om her kalles goa'uld og har utviklet seg gjennom generasjoner til å overta menneskekroppen og brukke menneske til sin bærer.
Som mange sikkert tenker, så er det teit at mennesket er den dominerende arten i verdensrommet. Men serien forklarer faktisk dette. Stargate, som serien heter, er navnet på portalen som frakter menneskene i worholes gjennom galaksen og til andre planeter. Gjennom tidene har menneskene flyttet seg og bosatt seg flere steder i universet. Og når det gjelder de som lagde stargatene, så får du følge med selv.

I Stargate Atlantis finner man en merkelig adresse til Stargaten. I stedenfor 7 nr, inneholder den 8. Etter en stund finner man ut at denne adressen leder til det tapte Atlantis, som ikke sank på denne planeten, men i på en planet i en galakse langt langt borte.
Denne galaksen herjes av en alien rase som bokstavligtalt suger all livskraften ut fra deg, og etterlater deg som en gammel person. Disse kalles wraith, og er et utspring av menneskerasen som bebodde en planet sammen med et innsekt kalt iratus som gjennom generasjoner utviklet seg til det som ble hetende wraith.

Dette er to serier jeg liker utrolig godt. Jeg så Stargate Atlantis først, så det er denne jeg liker best. Begge serienehar personer som passer perfekt for rollene sine, og i Atlantis føler man igjen at dette er personer som knyttes så sterkt til hverandre at man til slutt vil regne dem som familie.
Denne serien har alt. Reiser i verdensrommet og til andre planeter, wormhole, alien teknologi, nye ukjente teorier og utrolig smarte personer som man ikke kan la vær å like. På noen områder i serien møtes de forskjellige figurene, men det er bare moro! Eneste negative jeg har å komme med, er at seriene er avsluttet, og filmen som skulle komme av Stargate Atlantis ble kanselert fordi Stargate Univers ikke ble populært nok!
Karakter 6/6

 Så vil jeg til slutt bare komme med en liste av andre serier i samme kategorien som jeg vil anbefale:
 Alcatraz

• Dollhouse
• Haven
• Kyle xy
• Lost
• Sanctuary
• Surface
• Supernatural
• Terra Nova
• The 4400
• The triangle
• V

Også har jeg to serier som er litt mer magisk, men som likevel er gode:

• Merlin
• Once upon a time 

Det er to ting som kan skje med en forlovelse. Enten gifter man seg og får mange flere fine år sammen, eller så skjer det noe og man går tilbake til å være singel igjen. Ut i fra det triste smilefjeset mitt så ntar jeg du allerede har forstått hvilken av delene som har skjedd med meg.

Nettopp. Jeg er igjen singel og alene. Og det var ikke etter mine øsker. Pierre fant rett og slett ut at han ikke lengre hadde slike følelser for meg. Han har tenkt på det en stund, og funnet ut at det er rett og slett sånn det er, det er ikke noen periode han kommer til å gå gjennom som kommer til å forandre seg, han elsker bare ikke meg lengre.

Dette skjedde for fire dager siden. Har egentlig merket en stund at det var noe som hadde skjedd, måten han var på, oppførte seg, sa, gjorde o.l. Samme dagen måtte jeg gå hjem fra jobb. Uten grunn hadde jeg begynt å grine fordi jeg noe sa meg at jeg og Pierre kommer ikke lengre til å være forlovet og sammen. Dyttet det selvfølgelig vekk, vi var jo forlovet og på vei til å bli gift.. Det der var bare tull!

Pierre var perfekt for meg. Før jeg traff ham, var jeg veldig syk. Jeg hadde alvorlige angst og depresjonsproblemer, ingen orket å være med meg så jeg hadde egentlig ingen venner, og livet mitt var så vanskelig og jeg var så redd at jeg virkelig var utpå tuppen til å bare gjøre meg av med alt sammen. Ja, jeg var redd for å dø, men var mer redd for å dø. Og jeg syns ikke det var egoistisk fordi jeg hadde ingen venner og jeg hadde ingen familie. Til og med da jeg var syk fra skolen var det ingen som merket det.

Men jeg ga aldri helt opp, og jeg var heldig. Jeg traff noen, og det var Pierre. Og han klarte noe ikke legene hadde klart. Han gjorde meg frisk. Og for en lang vidunderlig tid fikk jeg for første gang oppleve hvordan det var å være frisk. Ingen angst og depresjoner mer, søvnen min ble normal og for første gang var jeg så frisk at jeg kunne fungere i en vanlig jobb. Og jeg var kjempe lykkelig!=D

Men så skjedde det. De følelsene Pierre hadde for meg forsvant. Han bryr seg fortsatt om meg, men de følelsene han hadde er for evig borte. Og jeg trodde at ettersom vi var forlovet, så kom jeg til å være lykkelig hele resten av livet mitt. At eg aldri skulle bli syk igjen.

Jeg sier ikke det at jeg blir syk igjen, men det er stor sjanse for det. Har allerede gått 4dager og jeg merker igjen at angsten for å gå ut begynner å komme tilbake. Skulle bare rett ned på butikken, og det var skikkelig ubehagelig! Marerittene begynner å komme jeg begynner å sove mindre, glemmer mer og mer, og merker bare alt begynner å bli slik det var igjen. Alt er bedre enn å ha det slik.

Skal prøve å blogge litt fremover, men om jeg ikke føler for det kommer det ikke noe. Vi får se. Trodde aldri ting kom til å bli slik igjen, men har i hvert fall fått oppleve å være frisk om jeg nå blir syk igjen. Og det hadde jeg aldri fått om jeg ikke traff Pierre. Så det er jeg glad for. Han er verdens beste person, og gjorde meg sterkere enn jeg noengang har vært. takk<3

Som at ikke ting var gale nok fra før, så døde nettopp mobilen min. Den vil rett og slett ikke på! Jeg har hatt problemer en stund med at batterilevetiden har vært elendig, så jeg ville sjekke om dette var normalt for mobilen min. Derfor var jeg dum nok til å ta ut batteriet for å undersøke hva den het, ettersom jeg ikke visste det, og da jeg skulle ta den på så ville den ikke lengre på. Den var helt død.

Så derfor logget jeg meg innpå telenor sine siden, men ettersom de ikke godtar det vanlig passordet mitt så er det vanskelig å huske hva jeg hadde der, og til slutt måtte jeg bare gi opp og lage et nytt. Da jeg trykket på kontakt telenor, kom jeg innpå at denne siden ikke eksisterer. Er ikke det typisk? Liker ikke telenor, syns de har dårlig kundeservice egentlig..

Også trenger jeg virkelig å vaske klær. Det er påfylling av vaskekort annenhver torsag klokken 19:00. Vi var inom forrige torsdag da var det ingen der. Derfor fant vi ut det måtte være denne torsdagen. Feil igjen, der var det ingen nå heller. Vi har desverre ikke hatt tid eller kontanter igen de andre gangene det har vært, men hadde lagt unna en 100lapp nå. Vi har seriøst ikke noenting rent igjen nå.. Og nå får vi ikke vasket noe heller, skjønner ikke hvorfor de ikke kan sette opp en lapp når de har bestemt seg for at de ikke skal fylle på kortene den dagen likevel! Syns det er skikkelig dårlig!

Også vil jeg klage litt på det treningsenteret jeg går på. Jeg registrerte meg der rett etter nyttår fordi da hadde jeg økonomien så på plass at jeg kunne begynne å trene litt igjen. Jeg var flink å registrere avtalegiro med en gang, men da jeg kom innom første gangen for å trene og spurte om det var registrert, sa de at ingenting vill trekkes før neste mnd og at alle måtte betale første gangen de kom innom. Den 12 den mnd trakk det seg likevel og jeg trengte virkelig de pengene da fordi jeg MÅTTE gå til lege av samme årsak som jeg trenger til å gå til lege nå. Bare at nå hadde jeg ikke lengre råd!

Det sto ikke hva som hadde trukket seg enda, men ettersom jeg bare hadde en aktivert giro og ikke hadde noen andre regninger, rett og slett fordi jeg ikke har råd til noe annet, visste jeg hva det var. Så jeg ringte dit, snakket med dem og fikk vite at det ikke kunne være de fordi de bare trakk fra den 1. - 6. hver mnd, og dette var jo den 12. Men jeg holdt på mitt, jeg visste hva som var trukket, og jeg trengte mine penger tilbake fordi jeg var syk og måtte gå til legen, og han fortsatte med nei det kunne ikke være de, jeg kunne ringe og sjekke selv, og om det likevel var de så skulle jeg få en mnd fri trening. SÅ sikker var han på at det ikke var de. Han sjekket til og med om jeg var registrert to ganger sa han i tilfelle det kunne være det, men det var jeg ikke sa han.
Så jeg ringte nordea, spurte om de kunne fortelle meg hva som var trukket, svaret var Fitness Xpress. Som jeg trodde. Jeg ringte tilbake, og fikk beskjed om å ta med meg en kontoutskrift som bevis.

Så jeg kom med kontoutskrift for å få pengene mine tilbake, og den frie mnd med trening som jeg ble lovet. Da jeg kom, sjekket de at det var riktig, og de sjekket også om eg var registrert to ganger og det var jeg, og den frie mnd med trening jeg hadde blitt lovet, nei, da måtte jeg ha misforstått for den fikk jeg ikke. Mem jeg ga meg ikke, jeg var lovet den mnd og da ville jeg ha den. Så til slutt ringte de han jeg hadde snakket med og fikk det bekreftet. Jeg gikk med penger i hånden og et smil om munnen. Ting hadde fikset seg, til tross for dårlig service.
Untill..
Det ble den 1. neste mnd, og gjett hva som trakk 299kr på kontoen min. Jo, det var Fitness Xpress det. Som sa de hadde fikset en fri mnd med trening for meg. For noe bull! Jeg ble så sint! Men jeg var lei av dem, så bare dret i det. Men kommer til å slutte om jeg finner noe bedre, er bare det at det er det eneste jeg har råd til akkurat nå, og dessuten had de klatrevegg. Men det er fortsatt mer å klage på om stedet.

De har mange apparater ja, men de fleste av disse går ikke an å stille mindre på, så mange av maskinene klarer jeg ikke å bruke fordi jeg rett og slett er for kort! Det går i bena, armene, ryggen.. Setene går ikke an å skyve på på mange av apparatene, og armene mine er for kort slik at de musklene det er vits i å trenge.. Ingen vits fordi jeg har problemer med i det hele tatt at de ikke glipper fordi de er altfor lange for meg. Særlig er jeg sint fordi jeg ikke kan bruke mange av magetreningsapparatene, for jeg vil gjerne trene magen en del..

Da tror jeg egentlig bare jeg kan klage over at vi er tom for brød og blakk, så ingen lettvint mat laget fordi man er sulten etter å ha vært flink å trene i 1 1/2 time!

Hva har du å klage på idag..?=P 

Da jeg skulle gå til jobb idag, ettersom jeg var opplagt nok til det, så åpnet jeg posten på vei ut. Jeg hadde fått et brev fra NAV, og øverst sto det at jeg hadde fått avvist søknaden min og støtte. Det sto jeg hadde fått inntekt fra Vågå hotel, som jeg jobbet freelance for, og to datoer til jeg hadde fått inn penger som jeg ikke hadde!

Jeg ba Pierre om å slippe meg inn igjen, sjekket datoene på nettbanken min og så at inntektene mine var beløper som jeg hadde flyttet mellom mine egne kontoer! Jeg setter unna penger for slutten av mnd til regninger, slik at jeg vet hvor mye penger jeg har igjen til mat!

Så jeg ringte jobben, forklarte situasjonen og tok turen rett ned på NAV sammen med Pierre for å få fikset ting. På forhånd hadde jeg spurt om jeg kunne ta freelance jobber, som man ikke kan leve av fordi det ikke er fast inntekt, og om det kom til å påvirke det jeg fikk fra NAV. Også om hvordan jeg skulle registrere beløpene mine. Jeg fikk beskjed om at det ikke kom til å påvirke inntektene mine fra NAV på noen måte, og at jeg bare trengte å dokumentere beløpene mine på selvangivelsen, og passe på at jeg ikke gikk over fribeløpsgrensen.

I dag fikk jeg beskjed om at de beløpene jeg fikk likevel ble tatt i betraktning, og at jeg ikke fikk lov å ha noe som helst på andre kontoer fordi jeg ikke fikk lov å spare pengene jeg fikk. Jeg måtte bruke alt på mat og regninger, og hadde jeg noe igjen så fikk jeg mindre mnd etter. FOR NOE FORBANNA TULL!

Jeg får støtte av NAV, men om jeg velger å spare noen av pengene mine til en mnd der det er vanskeligere å betale regninger så får jeg ikke lov til det. Jeg får altså ikke lov til det! Jeg må bruke bsolutt alt! Så jeg sparer i hvert fall ikke på konto mer, neste gang setter jeg alt av ekstra penger på sparegrisen min, dette er noe forbanna tull! Faen jeg hater NAV, har så lyst på egen fast jobb, med mer inntekt og der jeg faktisk kan SPARE pengene mine og bruke de på noe som er litt dyrere!

Klarte ikke gå på jobb i dag heller.. Lå meg 11, og mobilen var av så våknet heldigvis av at jeg måtte gå på do kl8 i dag, og samtidig vekket jeg Pierre siden han og skulle på jobb. Men helvete så sliten jeg var! Prøvde å gå litt rundt, hadde ondt i hodet fordi jeg var så trøtt, frøs skikkelig og følte meg helt tåkete i hodet. Slik jeg føler meg når jeg ikke har sovet nok.

Til slutt fant jeg ut at dette går ikke det vil ikke være ansvarlig av meg å ta vare på noen unger i den tilstanden. Hadde det gått vekk i løpet av dagen hadde det vært en ting, men når jeg føler meg sånn hele dagen er det en annen. Prøvde å snakke med Pierre om det, og han spurte meg: "Om du er sånn hele dagen, hvorfor kommer du hjem med et smil og synger hele dagen?" Enkelt! JEG ELSKER JOBBEN MIN! Men det var ikke det det gikk på, når jeg er tåkete i hodet, kan jeg veldig lett falle ut, bare stirre ut i løse luften og falle ut, det er sånn som skjer når jeg er kjempe trøtt!

Så ringte inn, sa jeg var dårlig og ikke kom. Tror aldri jeg kommer til å få noe fast, fordi jeg har vært en del vanlig syk og ingen kommer vel til å ansette noen som ikke fungerer som de skal, ikke et intervju har jeg fått siden jeg begynte å søke jobb i mai i fjord! Og jeg har faktisk noen gode referanser også.. Har egentlig bare lyst å gi opp hele jobbsøkingen og legge meg inn igjen.. Ting var så mye enklere da, når man var så sliten som jeg er nå, så fikk jeg lov å sove litt ekstra, og jeg kunne være våken om natten når jeg ikke fikk sove selv om jeg ikke kunne gå ut av rommet mitt. Fikk medisinene mine gratis, kunne prøv mange ulike medisiner og se hva som funket for meg, uten at det gikk utover økonomien min. Nå har jeg ikke råd til å gå til lege, selv om jeg virkelig trenger..

Så i dag endte med at jeg gikk og la meg igjen, og sov til jeg hadde sovet litt mer enn 13timer. Jeg var fortsatt litt sliten, men følte meg ganske opplagt. Me jeg vil ikke det skal være sånn! Vil ikke sove over 12timer for å føle meg opplagt, og jeg sovner 11 om kvelden uten problemer i det hele tatt, men jeg har ikke lyst å legge meg klokken 7 om kvelden for å gå på jobb, jeg vil fugere normalt! Jeg skjønner det ikke, alltid skal det være noe med meg, alltid! Tror bare jeg er en person fylt med uflaks, jeg vil bare ting skal fikse seg, vil kunne fungere i jobb, tjene penger, ha energi til annet og! Føler bare livet mitt sløses vekk på at jeg må sove hele tiden, og jeg liker virkelig jobben min, og jeg vil ikke sitte hjemme hele dagen, jeg vil fungere i jobb..

Da jeg var yngre, hadde jeg alltid problemer med å stå opp om morgenen. Jeg var kjempe trøtt og sliten, frøs og bare gruet meg til å gå på skolen. Da var jeg ganske undervektig. Men jeg var alltid våken i løpet av dagen, trøttheten forsvant og jeg var egentlig i så godt humør jeg kunne ha vært.

Dette fikset seg ikke med tiden, og jeg fortsatte å være kjempe trøtt om morgenen. Det var vanskelig å stå opp om morgenen, særlig når klokken var 6. Likevel gikk jeg på skolen fordi det var værre å være hjemme.
Også kom en periode da jeg bodde hos min mor, og det var lettere for meg å ta meg fri uten bråk. Selv om jeg la meg 11, var jeg fortsatt trøtt om morgenen. Det begynte med et par ganger jeg ikke kom meg opp, og deretter vokste det.
I tillegg hadde jeg en kronisk sykdom som gjorde jeg trengte medisiner. De medisinene jeg fikk, fikk meg til å sove hele tiden. Jeg våknet 6 om morgenen som vanlig, sov på buss til skole og begynte skolen 10 over 8. Sov på bussen hjem fra skolen og var hjemme kanskje 5-6 hver dag. Gikk og la meg til å sove igjen da, ofte oppe midt på natten for å spise mat også sove igjen til jeg begynte på skolen.

Det sa seg jo selv at dette ikke var medisiner jeg ikke kune gå på. Jeg sluttet med dem, men var fortsatt ubeskrivelig trøtt om morgenen. Derfor begynte jeg å stå opp litt tidligere og trene før jeg gikk på skolen. Dette hjalp meg til å bli mer uthvilt før jeg gikk hjemmefra, og jeg gikk ikke og la meg igjen.

Så begynte jeg på internatskole. Fortsatt samme greien, trøtt om morgenen men det forsvant i løpet av dagen. Det gikk fint. Sov mye i helgene, men skulle fortsatt ønske jeg var mer opplagt om morgenen selv om jeg lå meg tidlig. Men ettersom dette ikke var noe særlig stort problem og jeg hadde lite penger, gikk jeg ikke til lege.

Etter en stund ble det sånn at jeg ble veldig våken, og syns at døgnet hadde for lite timer. Det eneste som funket for å klare å fungere, var å sove annenhver natt, noe som var veldig slitsomt og som jeg ikke hadde så lyst til. Ble innlagt på klinikk en liten periode for å røve å fikse det, endte bare med at jeg lå i sengen til det ble morgen og var ganske sur over at jeg måtte holde meg inne på rommet fra klokken det og det og prøve å tvinge meg til å sovne likevel. Dette ble egentlig aldri bra, før jeg traff Pierre. Sakne men sikkert kunne jeg klare å sovne hver natt igjen.

Nå derimot har ting forandret seg. En persiode sov jeg ganske så mye, og visse dager kunne jeg ikke gå på jobb fordi jeg ikke klarte å stå opp, selv om jeg hadde sovet i snn 15timer. Gikk til legen, fikk beskjed om at jeg hadde lite D-vitaminer, så jeg begynte på 1ss sana sol morgen og 1ss sana sol kveld, i tillegg til multivitaminer. Det ble litt bedre men fortsatt kan jeg finne på å sovne når jeg kommer hjem fra jobb, i noen tilfeller i pausen min på jobb fordi jeg ikke klarer å holde meg våken, og noen ganger er jeg så sliten at jeg sover altfor lenge.

Legen har sjekket og skulle finne ut om det var noe mer i veien enn D-vitaminmangel og sendte prøvene mine til sykehuset. Jeg ville få brev i posten om de fant noe. Dette er lenge siden nå, og jeg har ikke fått noe. Likevel, jeg får meg opp om morgenen, er ganske så trøtt og sliten selv om jeg har sovet 6-8 timer, og går nå på jobb. Det eneste er at jeg er like trøtt og sliten hele dagen som jeg var når jeg våknet. Det går ikke lengre over. Jeg syns det er lettere å komme opp om morgenen, kanskje fordi jeg egentlig elsker jobben min i barnehage, men jeg er konstant trøtt og sliten. Kaffe skal jeg helst ikke drikke fordi jeg har fortsatt en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke kan drikke det, men jeg trenger heldigvis ikke lengre medisiner.

I dag skulle jeg egentlig vært på jobb, men kan ikke. Jeg er så utrolig sliten, og jeg venter bare på penger så jeg kan gå til legen igjen og ta flere tester. Ettersom jeg bare jobber som praksis, tror jeg at jeg kan kanskje få fri en periode og bare slappe av, men problemet er at jeg trenger gode referanser for å få en fast jobb, men tror allerede jeg har ødelagt dette fordi det er ikke alltid jeg har vært opplagt nok til å komme på jobb. Og tanken på at jeg kommer til å være like trøtt som når jeg våknet.. NEI!

Vet ikke lengre hva jeg skal gjøre, ingen jobb ingen penger, og jeg vil gjerne ha råd til ting og da må jeg jo jobbe for det, men om jeg ikke er i form til å jobbe så hjelper jo ikke det! Og om ikke legen finner ut av det så har jeg ikke noen gyldig grunn heller! Det som motiverte meg mest på skolen, var tanken på at jeg sto opp så jeg kunne ha ferie når den kom. Men når man jobber så har man ikke den ferien, og det hadde hjulpet mye om trøttheten i hvert fall hadde forsvunnet i løpet av dagen men den gjør jo ikke det!

Jeg er bare lei av å alltid være trøtt. Særlig når jeg elsker jobben min og virkelig trives med de barna jeg jobber med, syns det er så dumt av at alt blir så mye ødelagt av at jeg ikke klarer  være opplagt, selv om jeg sover i hundre år! Og det hjelper ikke å sove mindre heller, har prøvd det og. Jeg vet det må være et eller annet ettersom jeg har vært sånn at jeg har sovet annenhver dag for å klare skole, men at jeg nå ikke klarer å holde meg våken i det hele tatt. Det er kjempe motstridende! I hvert fall når jeg sov annenhver dag så klarte jeg i hvert fall å fungere utover dagen, nå bare venter jeg på å få gå hjem og sove. Det er ikke sånn jeg vil ha det..=(

Som jeg har skrevet tidligere, men egentlig for ganske lenge siden, så har jeg vært heldig å få tildelt en rolle i en norsk amatør splatter/horror/commedy film. Kostnadene for produksjonen var på ca 30.000kr, noe som er utrolig lite for en film. Likevel var det et selskap som var interessert i å gi ut filmen og til slutt fikk vi svar om at de ville utgi den.

Og det var i dag på facebook at jeg så datoen AnotherWorld Entertainment hadde gitt for filmen. Og det var 30.mai 2012! Så etter denne datoen er det bare å løpe å kjøpe filmen. også kan jeg begynne å gi ut autografer hahahaXD 

Det er ikke så mange filmer som kommer til å bli gitt ut, men å finne en film i platebutikk som en faktisk har vært med og spilt hovedrollen i, det er kult! Vi har etterhvert fått en del reviews med karakterer som 7/10, 4/6, 6/7, 8/10 så på den måten føler jeg meg egentlig ganske stolt. Men de har jo selvfølgelig tatt hensyn til at det er en amatørfilm som ikke har hatt råd til for mye effekter.

Om du vil se et reviews kan du se på et HER.

Teaser

Jeg kan fortelle litt om hva filmen handler om for de som ikke vet det.
Jeg spiller rollen som Kimsy, en alternativ tenåringsjente uten jobb. Som vanlig krangler jeg og min mor, og jeg går ut i skogen for å slappe av og roe meg ned. Jeg begir meg laaangt innover, og plutselig blir jeg slått ned. Da jeg våknet, befinner jeg meg på bakken i bare undertøyet. Klærne mine henger rundt omkring, og jeg kler selvfølgelig på meg.
Dette skjer et par ganger til, og til slutt frakter overfallspersonen min meg med seg og et mareritt av mishandling, voldtekt, slosskamp, blod, gørr og alt mulig du virkelig ikke kan tenke deg følger. Om du vil vite hva som skjer etter dette, får du ta å se filmen. Men lover deg, dette er en virkelig original og pervers slutt som du aldi har sett og aldri noensinne har sett maken til. Særlig stolt er jeg over at jeg har kommet på deler av slutten for å gjøre den mer pervers, og de fleste som kjenner meg forteller meg at jeg er den mest pervers personen de vet..XD

Trailer

Også vil jeg selvfølgelig vise fram et par bilder fra filmen!=D

I går spurte Kompisen til Pierre om han kunne hjelpe til å flytte noen greier, men ettersom han skulle jobbe så gikk jo ikke det. Derfor sendte han meg i steden for. Tror de som skulle ha hjelp syns det var litt tidig først ettersom jeg er jente, og jenter er jo ikke altfor kjent for å klare å bære tunge ting.

Det viste seg det var en tørketrommel og en vaskemaskin vi skulle bære. Tørketrommelen gikk greit den var ikke så tung bare veldig skarp å bære og lite å ta tak i så den glapp lett. Vaskemaskinen derimot var et rent helvete! Underkanten var sylskarp og det var absolutt ingenting å ta tak i! I tillegg var den glatt under, så festet røk til slutt og jeg sa i fra for sent og måtte legge den ned for raskt og den falt oppå meg på kneet. Disse karene ble litt redd mens jeg selv egentlig bare holdt på å le meg i hjel.

I hvert fall, begge delene skulle ned trappen. Trketrommelen var som sagt lett å få med seg, men ute måtte jeg ned litt med den og da jeg skulle reise den opp, sklei jeg på isen og jeg fikk den litt oppå meg. Heldigvis gikk det noen forbi og hjalp litt til. Følte meg litt pinglete når jeg ikke klarte den selv, men det er lenge siden jeg har bært og etter jeg var syk trente jeg egentlig ingenting så de musklene jeg en gang hadde er desverre forsvunnet.

Også var det vaskemaskinen som skulle ned. No way vi kunne bære den glatte driten hele den veien, så da måtte vi gjøre det på en annen måte. Heldigvis hadde jeg en god teknikk på det slik at vi kunne pause midt i trappen også om nødvendig. Det innebar egentlig bare å ta den et og et trinn, og støtte den under samtidig. Det gikk lettere, men tok litt tid. Men vi hadde i hvert fall ikke problemet med at den ene av oss kunne få vaskemaskinen over oss itrappen, noe som kan være ganske farlig. Jeg innså jo at den ville bli for tung for oss begge i trappen..

Vel fremme med flyttebilen i deres nye leilighet tok de seg av vaksemaskinen mens jeg alene bærte ut tørketrommelen og bærte den helt bort og rett innenfor inngangsdøren. Dette var de to guttene litt imponert over så da følte jeg meg selvfølgelig kjempe stolt! Noe jeg elsker, er å imponere gutter med ting de fleste jenter ikke klarer. Som f.eks å bære tunge ting. De ville gjerne ha hjelp av meg flere ganger, og det skjønner jeg. Jeg får flyttet ting, og har god teknikk. Er til god hjelp når det gjelder flytting, og når jeg har så god peiling at jeg kan ta lederrollen så syns jeg at jeg er flink. De ble positivt overasket og det er nice!=D

Er du en sånn type jente som klarer å bære ned vaskemaskin og kjøleskap, eller tar du deg hjelp av gode venner?=)

Jeg er virkelig ikke flink å ikke spise ting jeg ikke tåler og ta ting jeg må ta fordi jeg har vitaminmangel.. Noe jeg også ofte får igjen for.. Heldigvis får jeg ikke sånne store allergiske reaksjoner, men serist, å ha visse ting man elsker smaken av og ikke egentlig kan spise det er helt jævlig! Heldigvis er det sånn at jeg ikke reagerer så mye på det akkurat nå, det var værre fr, så jeg kan egentlig spise en god del av det likevel.

Også har jeg D-vitaminmangel. Så da måtte jeg ta tran. FEIL! Æsj, det eter jeg ikke..XD Så regnet ut 1ss tran tilsvarte 2ss sana sol, så valget var enkelt. Tar en morgen og kveld, og i tillegg hadde jeg noen vitaminpiller liggende hjemme som jeg egentlig bare hadde sluttet å ta fordi jeg ikke legre gadd..

Men nok om det. I dag var Pierre kjempe koselig mot meg! Når man ikke har nok D-vitamin blir man ofte trtt og slapp så derfor orket jeg serist ikke lage middag. Også ringer Pierre og spør om han får lov å lage middag når han kommer hjem, og da blir jeg selvflgelig kjempe glad! Helt uten videre ringte han å spurte, og han hadde allerede kjøpt inn til spagetti som han ville ha til middag.
En av grunnene er vel egentlig at den som lager middag bestemmer hva det blir, er ikke så gøy å lage noe man virkelig ikke vil ha, og dessuten må den andre personen som ikke lagde middagen, den må ta oppvasken. Og Pierre hadde kjempe lyst på spagetti..=P

Hvordan har din dag vært?
Har du vært så heldig at kjæresten din har laget middag til deg?=D

Tenkte litt oer nettopp dette i dag, husker at jeg som liten ofte fikk beskjed om dette. Når mamma og pappa snakket seg imellom eller med andre, og jeg hadde lyst å si noe til det de snakket om eller ville være med i samtalen men hadde mistet noe den ene sa og spurte om det, fikk jeg alltid beskjed om at jeg skulle være stille når de voksne snakket, og at jeg ikke skulle overhøre samtalen fordi den ikke var berettet mot meg, selv om jeg sto en meter unna og hørte på.

Så jeg ble slik, sluttet å høre etter når de voksne snakket og gikk heller et annet sted. På skolen snakket jeg heller aldri med mer enn en om gangen ettersom jeg var en person som man hadde funnet at hun der hun omgås vi ikke med.

Som liten var jeg mye sint og følte meg mye utenfor. Jeg ble ganske lei meg av mye, bl.a at jeg av og til ville være med i samtale med de voksne men aldri fikk lov, fordi de rett og slett ikke var interessert i mine tanker og følelser rundt dette. Husker også at jeg prøvde å fortelle hvordan jeg følte et par ganger, og mitt værste minne er vel den dagen jeg ble anklaget for å lyge og fikk husarrest i steden for.

Nå er jeg 21år gammel. Jeg tier fortsatt når de voksne snakker, og blander meg ikke inn i samtale mellom flere voksne. Jeg kan ikke. Når det er en person der går det greit, da har jeg tanker og følelser. Når det er flere, blokkerer hjernen min helt. Jeg har ikke lengre tanker og følelser.  De er som blåst bort. Har fått beskjed om at jeg ikke må være redd for å dele tanker og følelser og jeg er vel egentlig ikke det lengre, det er bare det at hjernen min har gått inn i et modus.

Mens andre unger var opptatt av å leke og ha det gøy, så var jeg opptatt av å beskytte meg selv mot alt det som skjedde i hjemmet og rundt meg. Og alt det jeg har lært meg selv, er vanskelig å gi slipp på, selv om jeg har prøvd. OG når det i tillegg er vanskelig, og folk rundt meg reagerer litt negativt eller sint mot det, er jeg helt tilbake på  igjen. Jeg takler det ikke, det er en måte jeg har lært meg i hele mitt liv å beskytte meg selv på, mot sinne, aggresjon, trussler, påstander, slag, unngå å bli dødelig såret, orke å leve..

En av tingene som har vært med å å prege meg som person, er at jeg har lært at å gråte er svakt. På skolen ble jeg mobbet, og når jeg gråt var målet nådd og jeg fikk høre det. Hjemme fikk jeg kjeft for å gråte, jeg skulle ikke gråte jeg skulle ta meg sammen og slutte med det jeg gjorde gale, selv om jeg virkelig ikke ante hva jeg hadde gjort! I dag er jeg sint når jeg er lei meg. Jeg reagerer ikke med tårer, jeg reagerer med sinne. Noe typen min har godtatt, men finner vanskelig. Han venter vanligvis til jeg er ferdig med å være sint, da klarer jeg å gråte. Jeg vet nå at det ikke er svat å gråte, det er menneskelig. Likevel er det noe jeg er fryktelig flau over når jeg gjør det, gjemmer meg helst vekk og kunne aldri grått framfor en større forsamling eller person jeg ikke kjenner så godt.

Men tilbake til overskriften. Grunnen til at jeg hovedsakelig begynte å tenke litt på dette, og jeg har vært innom tanken før idag, var noe som skjedde i barnehagen. Venninnen til en som jobber der var på besøk og skulle se på og vi satt på kjøkkenet og snakket. Et par av ungene var ferdig å sove, så de satt ved bordet og spiste frukt. Plutselig gikk temaet innpå noe med unger, og jeg merket jo med en gang iveren til den lille ungen for dette var noe h*n interesserte seg for ettersom mamma hadde baby i magen. Så h*'n blandet seg inn og prøvde å fortelle at mamma hadde baby i magen sin og formulere dette som noe h*n syns var spennende, no som ikke er lett for en på nesten 2år. Det endte med at denne venninnen sa til denne lille ungen at nå var det vi to voksne som snakket, og at hun kunne snakke med h*n etterpå.

Jeg syns i hvert fall ikke dette var riktig, å avise på denne måten. Dette var noe relevant til det vi snakket om, dette var noe denne ungen visste litt om og som h*n gledet seg over, var stolt av og ville formidle. Om dette gjentatte ganger hadde skjedd, så ville til slutt denne ungen sluttet med å prøve å diskutere med voksne fordi h*n ikke ville følt at dens meninger var noe viktige, og følt seg helt overkjørt.

Den dag i dag har jeg fremdeles vanskelig å snakke med voksne. Den erfaringen jeg har, er at jeg ikke har noen egne meninger ovenfor voksne, de har egentlig forsvunnet helt. Og jeg kan heller ikke vise følelser ovenfor voksne, men det er vel egentlig andre grunner.

Poenget mitt er i hvert fall:
Forsiktig med hvordan du behandler barn, de har egne tanker, følelser og meninger selv om de er små. Lærer du dem at de har lov å være med å diskutere, og at deres meninger også er viktige, så blir de mye tryggere på seg selv  og føler seg viktige fordi andre syns de er viktigere. Selv om barn ikke er voksne, så tenk dem som voksne og sett deg i deres situasjon. Hvordan hadde du følt deg? Barn har problemer med å sette ord på ting selv, det er noe de må øve seg på, så gjør de en tjeneste og tenkt deg om i hvert fall. De blir ikke bedre personer enn det du oppdrar dem som, ikke la dem ende opp som meg. Et nervevrak innlagt på institusjon pga problemer mine foreldre lagde for meg som barn, og som jeg har prøvd å forandre siden. Vær åpen og tilgjengelig, la dem få lov å være med. Det er tross alt et menneskeliv du har med å gjøre, og trenger du hjelp så ikke vær redd for å spørre! Jeg skulle ønske mine foreldre hadde spurt om hjelp, da hadde ikke jeg vært sænn som jeg er i dag og kanskje jeg hadde valgt å fortsette å ha kontakt med mine foreldre. Jeg opplevde at den beste måten for meg å komme ut på, var å kutte ut all kommunikasjon. Jeg har ikke angret et øyeblikk. Så ikke la barna bli meg, innrøm om du trenger hjelp, det er et liv du har i hånden din og gjør du feil kan det livet dø. Kanskje ikke fysisk, men psykisk.

Jeg er litt full, så beklaget på forhånd de skrivefeil det evt måtte forekomme.

De som har lest bloggen min en stund, vet at jul er ikke det jeg mest ser fram av. Men siden jul og nyttår ofte henger sammen, kan man nå tenke seg at verken noen av disse har vært særlig greie for meg.
I fjprd tilbrakte jeg nyttårsaften på et sykehus helt alene. Jeg var deprimert, så jeg spiste ikke noe hele dagen. Jeg tok en røyk fordi ingen spising betydde en stor svimmelhetltsfølelse for meg, ganske behagelig. Men jeg var deprimert og tok to og spydde. På slaget 12 lå jeg i sengen, og sendte melding til en som hadde ditchet meg fordi jeg var for vanskelig å ha med å gjøre. Jeg hadde spurt ham om jeg var for vanskelig, og dvaret var nei, Den dagen bekreftet han at jeg var i veien.

I år ble jeg spandert et måltid på, og regningen kom på litt under 1000kr, men med tips tok vi 1000kr. Etterpå ville jeg ha litt tid alene så jeg lot Pierre få gå til noen kompiser litt unna mens jeg slappet av og tenkte en del. Det er det som er så fint med oss, vi kan respektere hverandre sine liv, og si meningene våres. Jeg kjeftet på ham i gebynnelsen fordi han ikke turde å stå opp for seg selv og det han ville, og nå er han nøye på å få fram det han vil sånn at vi kan gjøre et kompromiss som fungerer for begge.. Vi har et sånn forhold, og måten vi er mot hverandre og er på, så sier alle andre at han er drittsekk mot meg men det er vår humor, så lenge det er sagt på kødd da.. Blir vi såret, sier vi fra. Er det noe vi ikke liker, sier vi fra..

F.eks så kan han vise fing til meg (Seriøst, har aldri brydd meg, det er bare en forbanna fing) og jeg geiper tilbakle, noen ganger med ordene fuck deg då, eller han sier hold kjeft til meg om jeg mobber om noe, da snakker jeg enten bare vilder etter å geipet, eller sier jeg: hold kjeft du heller og av og til legger jeg til ordet bøg. Det er sånn vi er.. Tar vi oss nær av hverandre, sier vi fra, snakker om det og finner ut av det. Vi sier i fra, og jeg elsker forholdet mellom oss! Det er så åpent, og så personlig at bare vi egentlig skjønner det. Jeg er ingen drittsekk, og heller ikke Pierre, vi bare er oss, og vi elsker det!=D

Hvordan er ditt drømmeforhold?
Og din nyttårsaften.. Hvordan har den vært..?=D 

Denne gangen var det Stian som anbefalte bloggen min, og jeg var kjempe heldig  få adressen min helt øverst sammen med bilde av headeren..=)
Det er en del blogger anbefalt, så det er ikke så mye skrevet om hver enkelt, og dette var det som sto om min:
"Den første jeg anbefaler er selvfølgelig kiddys.blogg.no/ som designa og laga bloggen min slik den ser ut idag! hun har vært ekstremt kreativ og gjorde en veldig bra jobb :) Bloggen hennes er noe uvanlig på en VELDIG positiv og bra måte og jeg anbefaler virkelig denne bloggen på det varmeste :)"

Om du vil se innlegget kan du trykker HER. 

Så kan jeg fortelle litt om det jeg har gjort i det siste og om julen:

Vi feiret hos Pierre sine foreldre i Sverige, jeg fikk egentlig uventet mange presanger. Har enda ikke noe kamera, så har vel egentlig ikke noe bilde å vise av alt jeg fikk.

Jeg fikk en bga sp av Pierre, som jeg hadde kjøpt selv..XD Også fikk vi noen kjøkkenhåndduker til å ha på kjøkkenet, jeg fikk en sparebørse (en kiste med en voktende drage, en fairy, ildfaste former, noe verktøy og det tror jeg var det..XD

De siste dagene har jeg jobbet litt hver dag med å rydde og gjøre i stand huset skikkelig. Kastet ting fra skuffer, så der begynner å se bra ut.. Har ikke ryddet så veldig mye ettersom jeg ikke er så glad i å rydde, men det føle bedre ut å være her nå når det er litt mer ryddig..XD

Er du flink å rydde?
Hva har du gjort denne uken?? 

De siste dagene har jeg egentlig vært kjempe trøtt og egentlig bare sovet en del. Ene dagen hadde jeg satt meg og Pierre til å lage litt julepynt, men ble fornærmet og gikk inn i sengen.. Liker best å snakke om ting i sengen under dynen, der som er koselig. Vi ble egentlig aldri ferdog å snakke fordi vi bare sovnet.
Pierre våkner midt på natten og sier at nå kommer vi for sent på jobb, nå har vi forsovet oss, men fant raskt ut vi egentlig bare hadde sovnet og klokka var bare litt over 1..XD

I går måtte jeg rydde litt i huset, og ryddet lenge ettersom Pierre er sent ferdig på jobb, og etter vi hadde spist var egentlig klokken så mye at det var leggetid. Og det merket jeg og fordi jeg var trøtt igjen.

Også sovnet jeg en annen dag på sofaen da jeg kom hjem, oppå Pierre. Han spilte et eller annet spill, og jeg sov i sånn 5 timer på ham, også gikk vi å la oss i sengen for å sove etterpå..XD Var litt tidig at jeg kjeftet en del i søvne den natten, husker jeg var litt sint i drømmen min..XD
Pierre har lært seg å ikke svare når jeg sover fordi jeg snakker en del i søvne, og om han vekker meg.. Fy faen så sint jeg blir! Er ikke alltid jeg husker det..XD

Av og til, om jeg har lagt meg og Pierre har lyst å spille litt mer spill, så roper jeg på ham i søvne. Han kom visst inn i begynnelsen siden han trodde jeg var våken, men det var jeg visst ikke.
Jeg har hørt om folk som snakker, men folk som roper..? Eh nei.. Egentlig ikke..XD

Kjenner du noen som roper i søvne? 

Mange sier man skal oppmuntre unger, men å lyge for dem når det gjelder evner de ikke har? Fortelle dem at de bør opptre på scene og slike ting syns jeg ikke er en god ide..

Jeg husker den dagen jeg fant ut jeg ikke kunen synge, at det hørtes falskt, flatt og forferdelig ut. Og hele livet hadde jeg blitt foralt at stemmen min var bra, hadde sunget på alle avslutninger og vært med på konkurranser (som jeg selvsagt aldri vant) der jeg sang.
Kanskje jeg hadde litt bedre barnestemme enn andre, jeg vet ikke, men jeg hørte fra den ene konkurransen der mamma hadde plassert meg på svenen med støvler, ekkel brun bukse og fett hår med pottesveis og der hørtes jeg like forferdelig ut som jeg så ut..

En liten stund drømte jeg om å fortsette å synge fordi jeg trodde jeg hadde muligheten, og til og med opptak jeg gjorde synes jeg hørtes bra ut fordi jeg var så hjernevasket!
Jeg vet bedre nå, og vet hvor mye jeg dummet meg ut på scener ved å synge. Misforstå meg rett, jeg ELSKER å synge, jeg ELSKER å stå på scenen, men jeg skulle ønske det hørtes bra ut også.. Og engelsken min høres ikke bra ut på sanger, man hører jeg virkelig ikke er engelsk.

Tenkte på dette nå fordi jeg så hun ene lille jenta fra brittany got talent, og hun var flink. Hørtes ikke litt ut som meg. Skulle ønske jeg kunne synge slik, men jeg har bare en helt normal stygg stemme som ingen andre enn Pierre takler å høre i lengden fordi han spiller et eller anna spill og fokuserer helt ut.. 

Er livredd for å bli depressiv igjen, noe som jeg var før.. Har ikke vært deprimert på kjempe lenge, men i dag ble jeg det litt idag, uten grunn.

Begynte med at jeg kjente meg litt varm, så gikk på kjøkkenet og åpnet vinduet for kald luft. Mens jeg var der, merket jeg at jeg ble mer og mer deprimert, og jeg gikk ut for å faktisk ta meg en røyk fordi jeg var ganske varm.. Jeg følte meg dårlig og spydde litt, er en stund siden jeg har røyt så hostet litt mye og spydde..

Jeg gikk inn, og følte meg bare værre og værre.. Etter en stund var det så gale at jeg visste jeg var deprimert. Det er en følelse man sjeldent glemmer. Ingenting betydde noe lengre, jeg hadde følelsen av at ingenting kunne gjøre meg glad igjen, ikke engang typen min. Jeg begynte å grine litt, uten lyd da.

Ville gjøre noe, ville ikke være sånn, så prøvde en ting som heldigvis hjalp. Selv om Pierre spilte tv-spill ba jeg ham om å hente et brettspill, Geni, og han gjørde det selv om han ikke var ferdig med tv-spillet sitt og han satte  seg ned for å spille med meg. Jeg følte meg helt blåst, men etter en stund begynte jeg å føle meg bedre. Jeg trengte å bruke hodet, tenke på noe og til slutt kom humøret mitt tilbake. Etter en stund spurte Pierre om vi kunne legge oss, vi var ikke ferdige men han var trøtt. Han spilte bare for min skyld.

Det er en av grunnene til Pierre er best. Om jeg virkelig trenger ham pga depresjonen min, dropper han det han har i hånden, uansett hva, og kommer for å hjelpe meg. En gang var han med en vekterkompis litt ut på natten, som ikke ville jobbe alene på senteret hannes om natten. Jeg hadde et anfall, og måtte til slutt ringe etter hjelp. Selv om han hadde lovet kompisen å være der en stund, kom han hjem for å hjelpe meg å bli bedre. Hadde dårlig samvittighet for at jeg ringte, men dette er ikke noe jeg kan takle alene når det kommer, og Pierre er den eneste personen i hele verden som har klart å få den følelsen vekk i fra meg..

En annen gang hadde jeg vært innom jobben hannes og det hadde skjedd noe, og jeg ville ikke plage ham på jobb så jeg hadde bare gått og slått av mobilen så han ikke skulle komme etter meg. Syns det var viktigere at han var på jobb fordi han hadde noen kunder og var med en ny ansatt dra en annen butikk der. Likevel kom han etter meg og han fant meg. Eller jeg fant ham. Når jeg er deprimert forandrer jeg holdning, og når jeg tar hette på er det umulig å se det er meg.. Han gikk forbi meg, men jeg fulgte etter ham og ropte på ham. Det var meg han så etter, han kjeftet litt på meg fordi jeg ikke hadde tlf på fordi han var redd jeg prøvde å fikse problemet mitt på en annen måte når ikke han fikk hjelpe. Han trøstet meg, snakket med meg og fikk vekk angsten. Jeg fikk følge ham tilbake på jobb, og gikk deretter hjem.

Han har hjulpet meg mange flere ganger og. Jeg får episoder, og det vet ham. Likevel gir han opp en del for å kunne trøste meg. Han gir meg så mye, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg var heldig, jeg fant verdens beste fyr. Han gjorde meg frisk, og han holder meg frisk.

For lenge siden hadde jeg flere som prøvde å hjelpe, men midt i depresjonen klagde jeg veldig mye, men jeg visste ikke om det og kunne ikke stoppe. Selv om de sa nei da jeg spurte, fordi mange av mine ekser har gjort slutt pga det, har de likevel sagt til meg til slutt at jeg klagde for mye. De klarte det ikke. Jeg kunne ikke slutte, for jeg visste ikke at jeg gjorde det..
Pierre fortalte meg at i begynnelsen av forholdet vårt klagde jeg veldig mye. Det var vanskelig for ham, men han visste at mange hadde forlatt meg pga det og han holdt ut. Han nevnte det aldri for meg, bare oppmuintret meg og sa fine ting til meg og kjeftet ikke for de feilene jeg gjorde da jeg var deprimert og så verden på en helt annen måte fordi sykdommen min gjorde slik.

Etterhvert som depresjonen min forsvant, ble også klagingen min borte. Mitt syn på ting ble bedre, og de feilene jeg gjorde pga depresjonen forsvant også. Jeg selv ble sterkere og kunne etterhvert ta mer vare på meg selv og kunne til slutt love å gjøre ting fordi depresjonen ikke tok overhånd. Jeg trengte ikke kutte meg selv lengre for å få bort smerten, Pierre fikk den til å gå vekk av seg selv..
Han tok vare på meg, tok fra meg bekymringer som hvor jeg skulle bo (kan ikke bo hos mamma, det var da jeg ble lagt innpå sykehus sist, pga henne), økonomien min var dårlig pga medisiner, lege og et spesielt kosthold jeg måtte følge pga en sykdom, og jeg hadde en venn jeg kunne snakke med.

Pierre var sterk for meg og tok imot alt jeg hadde av negativitet og og hjalp meg å bli en bedre og frisk person igjen. Pga Pierre er jeg ikke lengre syk og depressiv, jeg tror aldri jeg trenger å bli innlagt på sykehus og gå på medisiner igjen, og jeg VET jeg endelig kan ha venner jeg ikke jager vekk pga angsten og deprisjonen min.

Likevel, jeg er livredd for å komme inn igjen på sykehuset. Jeg vet at jeg egentlig ikke er frisk, når Pierre kommer sent hjem og jeg må sove alene kommer marerittene tilbake, og når Pierre er borte i lengre perioder så kommer også depresjonen tilbake. Pierre er min medisin, han får alt det vonde til å forsvinne, så så lenge jeg har Pierre er jeg frisk. Derfor er jeg også livredd for å miste ham, men han forteller meg at jeg er verdens beste kjæreste. Men jeg er ikke det. Jeg er bare det han gjør meg til. En frisk Kirsten, en frisk person, det er slik jeg er når jeg er frisk..

Skulle bare ønske andre hadde hatt tid til å kjempe for meg også, da hadde jeg hatt flere venner nå, istedenfor bare Pierre.. Likevel, det var vel det som førte meg til å treffe Pierre.. Så om valget er å ha flere venner og være ganske frisk eller å ha Pierre og være ganske mer frisk, er svaret enkelt. Pierre fortjener å være lykkelig, og jeg støtter ham like mye som han støtter meg. Jeg vil ikke ha noen andre enn Pierre, uten ham er livet mitt ganske så meningsløst, venner kan jeg alltids klare å finne siden, men det finnes bare EN Pierre, og han vil jeg ikke bytte vekk for alt i verden.

Pierre, jag älser dig. Jag vil inte ha några annan än du. Du är mitt liv<3

For mange er julen en høytid man tilbriner sammen med familie, der man også deler en masse kjærlighet og nærhet. Det er i hvert fall det jeg tror julen går ut på, greie er jo det at jeg rett og slett ikke vet.
 

Dette deler jeg for at de som faktisk har en bra jul skal tenke litt på at det faktisk ikke er alle som har hatt eller har en bra jul og kanskje tenke litt ekstra på de som ikke har det helt bra i julen. Tenk på de som gruer seg til jul.. Selv ser du alle de som pynter og lager julestemning for deg, for andre er kanskje dette tortur fordi de vet hva som venter dem på julaften, og ikke kan de overse det heller fordi det er julepynt og julegavetips overalt.

Kan ikke si at jeg har hatt de værste julene noensinne, men mine julaftener har vært så gale at jeg egentlig bare sluttet å feire fordi jeg ikke orket å gå gjennom det flere ganger. Det var ikke akkurat sånn at jeg ble invitert heller..

Hele greia begynte da jeg var liten. Foreldrene mine var ikke akkurat greie mot meg, det var en hel masse kjefting og skriking, ikke så mange forklaringer på det jeg gjorde så jeg skjønte egentlig aldri hvorfor ting var gale eller hvorfor ting var ekkelt. Det finnes fremdeles ting jeg ikke vet man ikke gjør, som heldigvis oppmerksomme venninner tidligere har poengtert ut for meg at Kirsten, når du gjør sånn.. Folk tenker ofte sånn og sånn og da vet jeg om det. Da vet jeg at jeg bryter en sosial norm og kan gjøre noe med det om jeg vil.

Mn jul var fin på noen måter. Ettersom familiegreien aldri var bra for meg på julaften, var det heller presangene jeg hadde fokuset på. Og pinnekjøttet. På julaften var det de to tingene som betydde noe for meg fordi resten av dagen egentlig ikke var noe bra.
Det gikk greit om morgenen, da var det jo TV jeg kunne se på, og maten lagde jo resten av familien min. Dusje husker jeg at jeg måtte gjøre i løpet av dagen også, og ta på meg fine klær.

Deretter kom maten. Vi peide å ha den hos min farmor som vi bodde hos da, og ingen av onklene mine hadde barn da. Selv hadde jeg bare tre småsøsken, så det var egentlig ikke særlig mange barn der, bare oss.
Og alle vet jo hvordan voksne er ang julemat som de selvfølgeig må sitte ved bordet i evigheter og spise og snakke liten gøy for ei lita jente som ikke har noen å snakke med, kanskje ADHD (aldri noen som sjekket og jeg er vel egentlig nesten vokst fra den oppførselen min..), og i tillegg var jeg ganske undervektig på den tiden også fordi jeg hadde problemer med å spise mat pga måten mine foreldre hadde oppført seg mot meg under middagen.
Kem i helvete som aldri har noen middag en av ungene liker, og tvinger ungen til å sitte flere timer ved bordet og spise opp når ungen faen meg ikke klarer å ete det fordi maten smaker så ekkelt?

Jeg er lært opp til at jeg er kresen fordi jeg ikke liker noe. Jeg er ikke kresen, det er mine foreldre som ikke kan lage noenting annet enn et fåtall av retter som jeg desverre ikke liker. Nå har jeg mye jeg spiser, og jeg får høre av mine søsken at min man smaker mye bedre en foreldrene mine sin mat så tror ikke de er så flinke til å lage mat egentlig..

Men tilbake til julehistorien min. Eller teksten blir det vel, men for å gi et bedre perspektiv av alt, gjør jeg det om til et juleeventyr:
(Jeg vet om at jeg plutselig har skrevet i jeg person men jeg vil det skal være slik.) 
 

          "Kirsten er 9år, og dette er julaften. Kloken begynner å nærme seg mye, snart tid for å kunne åpne presanger. Det var det eneste hun gledet seg til idag. Ettersom hun hadde tre søsken og 6 onkler og nesten alle av disse tanter, ble det også en god del presanger på hver av dem.
Middagen varte som vanlig i nesten tre timer. Heldigvis fikk hun og de tre søskene bruke en halvtime av den tiden til å se Jul i blåfjell, den siste episoden som hun også hadde sett på julemorgen, men alt for å slippe å sitte ved bordet og høre de voksne snakke om alt som ikke var noe gøy i det hele tatt mens hun selv ikke hadde noen  snakke med og heller ikke fikk lov å leke.
          Etter en egentlig ikke så spennende episode med blåfjell måtte hun slå av igjen TV og komme tilbake til passen sin og sitte en stund til. Siden de hadde fått gjester kl: 4 og begynt å spise klokken 5, regnet hun med at middagen ville vel vært ferdig om ca 1 1/2, så derfor bestemte hun og søskene sine seg for å mase om å få en presang på forhånd som de kunne åpne, og i m med at alle 4 maste fikk de til slutt lov å åpne hver sin presang.


 

          Kirsten var ikke som jenter flest. Faktisk var hun nesten ikke jentete i det hele tatt! Hun likte best å leke med gutter, biler var yndlingslekene hennes og barbie dukker hadde hun aldri eid. Ikke hadde hun hatt lyst heller. Barbiedukker var teit. Det nærmeste barbie-dukker de hadde hatt i huset, var de to lillebrødrenes actionfigurer som også hadde blitt godt brukt av dem.
          Kirsten var virkelig ikke begeistret av dukker. Lillesøsteren derimot hadde både dukkevogn og dukker selv om hun ikke var så gammel. Hun likte å både snakke med dukken, gi den "mat" og synge til den når den skulle sove. Ettersom hun var mye mer jentete, var ofte hun med som dame med baby som hadde blitt kidnappet da hunselv og Vidar hadde lekt detektiv. Kirsten hadde selvfølgelig vært detektiven og Vidar forbryteren.
 

           Hun valgte seg ut en litt stor gave, vanigvis var det de som inneholdt det hun ønsket seg eller det som var kult å få i gave. Søskene hennes gjorde det samme. Hun fikk kjeft om hun ødela papiret og rotet vekk merkelappen, så hun pakket forsiktig opp så raskt hun kunne, samtidig som hun prøvde å se litt på hva hennes søsken fikk.
          Da hun endelig kunne se hva det var hun hadde fått, kunne hun ikke gjøre noe annet enn å stirre. Pakken var fra hennes foreldre, de to personene som likspm skulle kjenne henne best i hele verden. Hun tok en titt på det søskene hadde fått. Tormod hadde selvfølgelig fått en gravemaskin, og Vidar hadde fått en stor og utrolig tøff bil! Elin på fire hadde valgt seg en myk pakke, så hun hadde bare fått enda en veldig fin kjole som hun fikk lov å ta på seg.
          Kirsten stirret tilbake på sin egen pakke, og begynte å pakke ut innholdet. Kanskje det bare ikke var så gale, hun kunne alltids prøve å leke med det.. Sette det sammen, problemet var egentlig at dette hadde hun ikke bruk for i det hele tatt. Hun tok ut to store hvite plater, og 4 trestykker som skulle brukes til å sette sammen det hun hadde fått. Ettersom hun bare var 9 fik hun ikke lov av foreldrene å bruke skrujern og skrutrekker, noe som hun klarte helt fint å bruke uansett.

          Etter en stund var det satt sammen. Hun hadde fått en dukkeseng for dukker. Av alle de tingene de to personene som skulle kjenne henne best i hele verden, så hadde de kjøpt henne en dukkeseng. Hun hadde noen bamser, men de trivdes hun best med i sengen pga alle marerittene hennes og dukker hadde hun ikke noen av. Dukker var stygge og ekkel..
          Hun tok med seg dukkesengen innpå rommet sitt som hun delte med sine foreldre. Det var iskaldt der ettersom de like at det var så nærmt som mulig 0°C i rommet, noe hun selv ikke var så enig i ettersom hun var ganske undervektig og hadde problemer med å holde varmen uansett hvor mye klær hun hadde på seg.
          Hun klarte å finne en plass i nærheten av kommoden hun kunne plassere dukkesengen. Pappaen hennes kom selvfølgelig ganske raskt og skreik på henne fordi dette var ikke et rom hun fikk lov å leke på. Hun kunne leke på Vidar og Tormod sitt rom, men dette rommet fikk hun ikke leke på. Hun rakk aldri å legge bamsene sine ettersom hun heller ikke fikk lov å fortelle hvorfor hun var der.
 

          Tilbake i stuen igjen hadde hun ikke noe sted å gjøre av dukkesengen og heller ikke bruke den siden hun egentlig ikke hadde noe å putte oppi den. Litt skuffet så hun legntende på Vidars kule bil. En sånn bil ville hun også ha! Mye bedre å leke med enn en dum dukkeseng..
          Hun gikk bort og prøvde å få lov å låne den, noe broren hennes ike likte og begynte å lategrine, no hun selvfølgelig fikk en hel masse kjeft for og straffen var å måtte sitte ved bordet hele resten av tiden og se på at hennes søsken fikk leke med det de hadde ønsket seg til jul. Hennes lillesøster lekte med dukkesengen ettersom hun hadde mange dukker, og da hun slv hadde prøvd å si imot fordi hun syns hele greia var urettferdig hadde hun bare fått kjeft og beskjed om at Elin skulle få lov å leke med den siden jeg ikke ville ha den selv.

          Til slutt ble det til for å åpe presanger. Alle måtte sitte i sofaen å vente på å bli ropt opp og få sine presanger. Hennes onkel leste opp og prøvde å gjøre slik at alle fikk etter tur. Kirsten var spent på hva hun kom til å få i år, etter all kjeftingen utover dagen var hun glad hun endelig hadde noe hun faktisk ønsket seg til å gjøre!
Elin sine presanger bestod for det meste av litt fine kjoler og barneleker, flere ting til dukkene og andre ting hun likte. Tormod sine ting bestod også av en del klær, godteri, flere biler og andre ting man kan bruke til biler, rattkjelke og annet som han hadde hatt lyst på. Vidar fikk skisko til skiene sine ettersom hannes sko hadde blitt for lite, selvfølgeig litt klær, bilbaneteppe og andre ting han hadde på ønskelisten sin.
         Også mine presanger.. Du kan likegodt stryke ut de 5 øverste tingene på ønskelisten igjen. Jeg har ikke fått noen av dem likevel.. Sytøy, dukke og dukkeklær, klær til mer, noe julesnop, clips øredobber og smykke og egnetlig en masse jenteting med et par ting innimellom jeg faktisk hadde skrevet på lista mi. Men bare ting jeg hadde fått beskjed om å skrive med fordi jeg trengte det, men jeg kunne ha med en form for beskrivelse av det selv..

          For det meste var jeg egentlig ganske skuffet.. Dette var folk som liksom skulle vite noe om meg, dette var folk som skulle bry seg på en eller annen måte. Selvfølgelig sa jeg takk, eller hadde jeg nok bare blitt slått igjen.
        Jeg var klar over at man ikke skulle slå barn, men fra jeg var liten av hadde jeg fått kraftig og ond ris på baken, gjerne med min egen bukse dradd ned for optimal effekt, og deretter husarrest om det var noe veldig gale. Ofte visste jeg ikke engang hvorfor de slo, de sa bare at jeg hadde gjort feil, men ettersom jeg ikke visste hvorfor det var gale så bare gjorde jeg samme feilen om igjen, men på en litt annen måte.


 

          Etter en stund begynte jeg å prøve å leke med de lekene som mine søsken for øyeblikket ikke lekte med. De hadde fått ting som var tusen ganger bedre enn mine. I gjengjeld prøvde jeg å bytte mine leker til dem slik at det skulle være likt. Eneste var at de begynte å skulle leke med alt jeg ville låne, og begynne å lategrine igjen.
          Og da sprakk det for pappa. Han var lei av at jeg prøvde å ta mine søsken sine leker, jeg fikk aldri lov å forklare min side, jeg fikk en hel masse kjeft og det var en hel masse skriking og jeg syns jeg var urettferdig behandlet. De hadde gitt meg en masse drit som jeg virkelig ikke likte, jeg var såret fordi dette var mine foreldre, og likevel kjøpte de meg alt dette?

     Jeg skrek tilbake. Ville ikke bli behandlet sånn, jeg syns det var urettferdig! Hele dagen hadde jeg gått og gledet meg til akkurat dette, ettersom jeg ikke følte noen familienærhet til min familie. Jeg ville bare ha som inesøsken hadde det, de var så glad for det de hadde fått og jeg ville ha de samme!
          Pappa var uenig. Det at jeg skrek tilbake da jeg ikke fikk forklare meg og ble sint, det var ikke noe han likte. Han slepte meg innpå rommet til mine søsken og ba meg være der resten av kvelden. Men ikke får han hadde slått meg igjen på rumpen. Hardt og brutalt, det gjorde vondt lenge etterpå, både inni meg og utenpå..

          Jeg gren. Lenge. Vet ikke hvor mye klokken var da jeg sovnet, men våknet litt innimellom for å gå på do men ingen kom. Hele resten av julaften måtte jeg tilbringe innpå rommet mitt. Jeg turde ikke å gå inn i stuen igjen, jeg ar redd for pappa, og for skrikingen og kjeftingen til mamma.
           Ingen kom den perioden jeg tilbrakte inne på rommet og sov. Ingen kom og sa de var lei seg, ingen sa jeg kunne komme inn igjen, ingen sa de ikke ville jeg skulle feire jul alene på rommet, ingen. Alt var bare trist og leit, og mitt år var igjen ødelagt.
          I lange tider hadde jeg bare håpet på at denne julen skulle bli fin. Denne julen skulle jeg ikke bli slått, denne julen skulle det ikke bli skriking, denne julen skulle alt bli fint. Men det ble ikke det. Ikke et ensete år. Til slutt orket jeg ikke mer skuffelser. Alle årene var det samme. Dette året hadde faktisk vært et bra år i forhold til de andre. Jeg valgte å feire mine julaftener alene fordi da kunne jeg ikke oppleve alle de skuffelsene som gjorde julatung for meg. Og nå er jeg ikke lengre velkommen hos pappa, og mamma vil jeg ikke ha noe mer å gjøre med."

Jul feirer man md familie. Men om man ikke har familie.. Hvor feirer man julen da egentlig? Min familie er død for meg, for meg finnes de ikke. Beskriv ordet familie. Deretter setter du overskrift på:" Dette gjør ikke familien til Kirsten", og der har du en perfekt forklaring på min. Etter alt de har gjort mot meg så vil jeg ikke være en del. Etter alle de gangene jeg hadde det vanskelig og ikke fikk noen støtte, heller kjeft, så vil jeg ikke ha noe mer med de å gjøre.
Og før du forteller meg at jeg er hard mot dem, så kan jeg fortelle om en episode som jeg syns er bra nok forklart for deres oppførsel mot meg:
Da jeg var liten ble jeg mobbet og anket opp omtrent siden jeg begynte på skolen. Ingen venner. Eller, jo, en. Hun var handicappet og ville ikke ha noe med meg å gjøre på skolen. Inen voksne på skolen så det/brydde seg.
En gang fortalte jeg det til mamma og pappa. Det er noe av det vanskeliste jeg noengang gjorde. De trodde ikke på meg. De sa jeg løy, og at jeg måtte tåle at folk tullet med meg. De kjeftet på meg lenge til jeg sa at jeg løy. Etter det prøvde jeg aldri å snakke med dem om noe noensinne igjen.
Så jeg syns ikke jeg er for mildt for dem. Helst vil jeg anmelde dem for barnemishandling, men da må jeg ha noe med dem å gjøre i en tid framover så orker ikke. Vet ikke om det går heller, så ting får være som de er.

I år skal jeg feire jul med Perre sin familie, det blir første julen min på lenge. Jeg både gruer og gleder meg, jeg grugleder meg skikkelig! Hannes famile krangler aldri, og de er snille.. Jeg tør bare ikke håpe for mye på hva det blir fordi jeg er blitt såret for mange ganger.. 

For tiden bor jeg i Oslo med min forlovede, men kjenner ingen her og det kan bli ganske ensomt. Har en svart katt og, men er ikke alltid den har lyst å være med på kino eller noe akkurat..XD

Begynte først å sjekke litt på nettet men fant ut at chattesider var en temmelig dum ide. Jeg kom aldri så langt som til chatten, men fikk bekreftet at det for det meste bare var en masse kåte jævler og det er ikke de jeg prøver å få kontakt med idag..XD
Og dette er ikke noe jeg vanligvis ville gjort, men nå er forloveden min med veldig mange venner og har det gøy, og det er JÆVLIG kjipt å være den som sitter alene og ikke gjør på en jævla drit! Så om du skal komme med drit fordi jeg spør om dette på bloggen min kan du dra deg til helvete! Jeg prøver, og jeg syns det bør være godt nok, selv om det er via nettet. Hva har vi nettet til om ikke vi skal kunne kontakte andre??

Jo forresten, er også egentlig åpen om forslag om dere vet noe klubber eller møtested det går an å treffe folk, lem husk jeg er 21år, så noe ungdomstreff for fjortiser er UAKTUELT!XD

Hadde det tidligere ganske vanskelig, og de få personene jeg faktisk hadde rundt meg ga meg opp til slutt. Jeg ble helt alene og ensom, og det hjalp ikke på humøret at hver gang jeg opplevde noe vanskelig hadde jeg ingen å snakke med. Kan også nevne at mine foreldre er døde for meg, dise er ikke noen jeg vil ha kontakt med.

For de som kanskje har hørt dumme ting om meg fra et eller annet sted, ja de er sanne, men ikke nå lengre. Etter jeg traff min forlovede forsvant alt. Depresjonen, angsten, alt, det eksisterer ikke lengre. Alt jeg har gjort, har jeg ikke gjort med vilje. Jeg angrer ikke på noe av det, fordi det har ført meg til den jeg er i dag, og ført meg til å møte Pierre. Dessuten blir ikke ting noe bedre av at jeg angrer på alt dumt jeg har gjort, alle har gjort dumme ting.

Skrev dette for å forklare hvorfor jeg ikke har noen akkurat nå. Trodde jeg hadde en, men hun ditchet meg til halloween og forrige gang hun var på besøk gikk det ganske dårlig mellom oss.. Det er bare å innse at vi rett og slett har vokst fra hverandre..

Sånn, da kan jeg begynne å fortelle litt om meg selv:

Jeg er 21år, jeg er vel egentlig litt alternativ ettersom det er den stilen jeg liker.. Liker litt kule klær, ikke de som er på mote nå som jeg virkelig ikke liker.. Kan være litt rasistisk ovenfor jenter fordi jeg føler de kan være ganske jentete av segXD Liker best å henge med gutter og litt guttete jenter som faktisk kan slappe av og ikke bekymre seg for alt og hva andre tenker om deg, liker de som faktisk klarer å tenke selv!=D

Jobber i barnehage, så har nok en del litt slaksete klær som er lettere å jobbe i. På jobben skal som sagt fokuset være på barna, ikke meg, og da er det egentlig ganske deilig å kunne stille opp i litt deilige klær av og til^^

Og det jeg ser etter er vel egentlig mennesker fra Oslo, ikke 50år gamle pedoer, som kunne tenkt seg å finne på noe og se om vi kan like å henge sammen.. Kan være litt sjenert av meg i store grupper, så det går egentlig greit for meg å bare treffe 1 eller to om gangen, ellers har jeg en tendens til å falle ut..XD

Både jenter og gutter går greit, men om du vil treffe meg for å sjekke meg opp kan jeg si med en gang at det er en grunn til at jeg er forlovet!=D

Kan godt være fra andre steder enn Oslo, men jeg har seriøst for dårlig økonomi til å reise rundt så dere får komme her i så fall..XD
Og om du kjenner noen som du tror kunne passet, du kan få den personen til å ta en titt selv^^ 

Dette er meg og Leia på halloween. Hun er en merkelig katt som driter i om hun har på seg klær eller ikke..XD Ikke det at hun pleier å ha på seg no, men var koselig at hun var Dracula på halloween^^

Hadde lyst å skrive om noe litt mer personlig men samtidig kanskje noe med humor i, så jeg søkte litt på nettet for inspirasjon og da fant jeg overskriften jeg har, men innholdet gikk ut på noe annet. Mitt innhold derimot skal gå ut på at jeg forteller om det jeg kommer på for øyblikket som får meg til å bli skikkelig irritert og miste kontrollen.

De som kjenner meg, vet jeg er en ganske rolig person. Det de ikke vet, er at det er visse ting som får meg til å bli ganske irritert og til slutt klikke totalt og komme med en lang tale om at jeg er sint på en utrolig irriterende måte. Gamle bestevenninnen min påpekte en gang at jeg var så irriterende å høre på at hun egentlig hadde mest lyst å dytte meg foran en buss! Men jeg ga henne beskjed på forhånd da om at jeg kom til å bli irritert om hun fortsatte sånn og hun kom ikke til å like det.. Hun hadde hadde glemt jeg ikke var morsom irritert..XD

Kan begynne med alle smålydene jeg virkelig ikke klarer å høre på. Skjønner ikke hvorfor, men de skjærer seg gjennom hodet skikkelig mye og gjør at jeg mister alt som heter kontroll og om ikke lyden stopper kan du være sikker på at jeg klikker!
Plystring f.eks er noe av det jævligste jeg vet. Noen plystrer uten å vite om det og det gjør så ondt i hodet mitt! Det finnes folk som klarer å plystre på en ekte måte som ikke blir falsk men det er ikke mange..
Også har vi sånn gammeldags ringelyd på tlf da.. Særlig den siste tonen som trekker får hodet mitt til å vrenge seg skikkelig og jeg klarer ikke konsentrere meg om noe annet, og jeg merker at irritetsnivået mitt are stiger og stiger! En av bloggene jeg leser litt på hadde laget en film der telefonen der ringte skikkelig irriterende om og om igjen.. Jeg klarte rett og slett ikke å se på fordi ringetonen ble så høy i hodet mitt at jeg ikke legre klarte å høre hva han sa engang!

Dette er den aktuelle ringetonen vi snakker om!

Også har vi noe uvanlig jeg virkelig ikke klarer heller.. Aplaus. Begeistret klapping. Noen klapper så sinnsykt høyt at tonen blir skikkelig ond! Ha opplevd flere ganger at det are har blitt til at jeg har gått fordi jeg syns det er flaut å sitte å holde for ørene hver gang det er klapping bare fordi jeg ikke klarer lyden og kommer til å klikke om jeg ikke får den til å helvetes slutte!

Høy skriking. Det får jeg en del i barnehagen, men det er ikke så gale fordi det er bare å si til dem at vi bruker innestemme inne, og at når de skriker sånn så får vi veldig ondt i ørene våres eller at det ikke går an å høre musikken.

Så, det var alle smålydene. Og ikke mobb! Er ikke min feil at de dumme ørene mine er syk i hodet sitt or irriterer seg over lyder som gir no sense! Klarer lyder de fleste andre ikke klarer, men når det kommer til DE lydene der så er det over og ut for mitt hode i hvert fall.. 

Og andre ting som får meg til å miste kontrollen.. Hm.. Tror egentlig ikke jeg kommer på noe egentlig, det er så ulikt på humøret mitt.. Noen ganger irriteres jeg over det, andre ganger holder jeg på å le meg ihjel av akkurat samme greien.. Tror egentlig bare det er de dumme lydene når jeg tenker meg om, siden jeg finner de lydene så forferdelige som jeg gjør, er det egentlig ikke noe som kan sammenlignes særlig mye!

Eller jo, det er en ting som får meg til ALLTID å bli skikkelig sint. Når jeg enten snakker om Åse, pappa eller mamma flyr jeg i flint fordi de egentlig bare har behandlet meg dårlig! Jeg fikk aldri lov å forklare meg, de bare antok de visste hele greien selv om de hadde kommet inn midt i hele driten, så bare antok de at det alltid var jeg som hadde gjort noe, noe som også gjorde at jeg ble veldig hevlysten som unge fordi jeg ALLTID fikk kjeft for ting jeg absolutt ikke hadde gjort og jeg hatet set så jævlig! Tenker fremdeles på mange av tingene som jeg til og med kunne BEVISE at det ikke var meg som hadde gjort. F.eks den gangen broren min skrev i taket, og jeg fikk skylda. Hvordan kunne jeg bevise det ikke var meg? JO, DET VAR IKKE MIN FORBANNA HÅNDSKRIFT! DET VAR SKREVET MED VIDAR SIN JÆVLIG STYGGE HÅNDSKRIFT OG I STORE BOKSTAVER, JEG SKREV BARE LØKKE FORDI VI FIKK MYE KJEFT FOR Å SKRIVE NOE ANNET OG DA VAR DET HØYEST UBEHAGELIG FOR MEG I DET HELE TATT Å SKRIVE MED STORE BOKSTAVER! I motsetning til min bror som BARE skrev med store bokstaver. Hallo, hva som feiler enkelte ganger?

Jo, også kommer jeg på en gang til frokost en søndag, fordi vi fikk baguetter da, men siden vi var ganske mange rundt frokostbordet var det bare to til hver. Jeg hadde spist det ene mitt, og ville spare det andre mitt til slutt og heller spise en skive i mellomtiden. Min bror derimot hadde spist opp sine, og ville ikke ha skive som det btw var MANGE av i korgen på bordet. Det han ville ha var min baguett fordi han var mer sulten.
Pappa og mamma var selvfølgelig enig, men jeg sa "Nei, det er mitt! Jeg sparte mitt det gjorde ikke Vidar, han kan ta skive i steden for!" Nei, kom ikke på tale. Vidar skulle ha min baguett. Det var ikke snakk om noe annet. Som en siste utvei for å få beholde baguetten jeg hadde prøvd å spare og jeg gledet meg til å spise selv, sleiket jeg på det så godt jeg kunne. Det skulle jeg aldri ha gjort. Det endte bare med en hel masse kjefting og de reiv av den delen jeg ikke hadde sleiket på og ga til min bror. Jeg gikk fra bordet umiddelbart og låste meg inn på badet et par timer sånn som jeg pleide å gjøre. Jeg hadde mistet matlysten, og ville bare vekk. Blir fremdeles sint og lei meg når jeg tenker på sånt, og hater bare mine foreldre enda mer. Hater å bli behandlet urettferdig! Og er det en ting jeg aldri kommer til å finne meg i mer, så er det å bli behandlet på den måten!

Så.. Da tror jeg heller jeg skal avslutte mitt innlegg før det blir for personlig..

Hva får deg til å klikke? Miste kontrollen..?=P 

Derfor har jeg også nettopp ryddet og vasket en hel masse, bare for å få det akseptabelt.. Vi har sluntret unna vaskingen litt i det siste, ettersom både jeg og Pierre har vært litt syk.. Men utrolig så deilig å endelig få det litt ryddig!

I morgen kommer ene broren til Pierre, og de andre kommer på fredag.. Så det blir vel alltid koselig.. Maten vi har tenkt å spise heter Pinnekjøtt, og det er beste kjøttet som finnes som går an å spise! For de som bor i Oslo så syns jeg synd på dere som bare spiser ribbe.. Jeg lagde et par pinner til meg og Pierre som jeg kokte og deretter dampkokte litt bare slik han kunne få smake litt, og han ble skikkelig positivt overasket og var ikke helt sikker på lengre hva yndlingskjøttet hannes var..XD

Flere som ikke er oppvokst på vestlandet som syns at pinnekjøtt er verdens beste julemat!=D
Du kan godt syns at ribbe smaker bedre, men jeg kommer aldri til å gjøre det fordi jeg ikke liker grisekjøtt.. Syns det smaker ekkelt, så for meg vil det alltid være pinnekjøtt;) 

I natt HATET jeg virkelig katten min. For det føste var jeg egentlig ganske sent i seng, og når jeg endelig hadde kommet meg i seng så hadde jeg litt prøblemer med å sovne. Pierre sovnet nesten med en gang som vanlig, og til slutt klarte jeg of å sovne. Også begynner katten å mjaue.

Står opp da for å sjekke at den har mat og drikke, og det hadde den. Altså fant jeg ingen grunn til at den skulle mjaue og kjeftet litt og stengte den inn i stuen.Men det hjalp ikke. Jeg sover veldig lett, derfor våkner jeg veldig lett også. Katten var tydeligvis ikke ferdig med å mjaue, og mjauet sånn en gang i timen.

Siste gangen var jeg skikkelig irritert. Jeg måtte gå inn å kjefte hver gang for at den skulle holde kjeft. Var så utrolig trøtt, ondt i hodet fordi jeg var trøtt, og tenkte at klokken umulig kunne være mer enn 4 og jeg skulle sove et par timer til før jeg trengte å stå opp.

FEIL! Rett etter den tanken ringte vekkerklokken min. Da var klokka halv 8. Ble så fortvilet at jeg bare begynte å grine og Pierre måtte trøste. Hadde seriøst lyst å gi vekk den katten akkurat da, men vil egentlig ikke. Vil den skal bli bedre fordi jeg vil ha henne men jeg trenger å sove om natten..=(

Da jeg endelig kom hjem fra jobb klokka 4, la jeg meg til å sove ganske etterpå. Katten mjauet nå også, så jeg lukket henne inn i stuen. Hun vekket meg et par ganger, men heldigvis lot hun meg sove en stund. Klokka kvart på 9 kom Pierre hjem og vekket meg, og nå sitter jeg her.. Snart leggetid igjen, men gjett hvem som ikke klarer å sove i natt nå!XD

Det er to grunner til at jeg er våken på denne tiden. En, jeg er kvalm ettersom jeg sikkert har litt spysyke enda og 2, jeg er for giret! For mange tanker i hodet! Seriøst, det er om natten ting skjerXD Enkelt og greit, det er om natten man begynner å lure på de merkeligste ting!

Kan ramse opp noe av det som skurrer i hodet mitt..XD

Tenkte en del på design. Ble mye inspirert av Silje Lien sitt og tok en titt på kildekoden hennes for å se hvordan hun hadde løst en del ting og lærte en masse nytt.. Vil anbefale å ta en titt på hennes design, hun er utrolig flink med koder, mye flinkere enn meg, men skal nok bli bedre jeg og til slikt! HER er i hvert fall link til bloggen hennes.

Det andre jeg tenkte på var rekorden på å være i koma. Mente å ha lest et sted det var 25år, men nå er jeg ikke så sikker lengre..
Så lette på nettet nå for å få svaret. Var utrolig vanskelig, fordi jeg bare fikk opp en jente som hadde vært i koma siden hun var 6år og til hun var over 30, men som aldri våknet opp.
Til slutt fant jeg en amerikans mann som hadde vært i koma siden 1984 og våknet i 2004. Da hadde han altså vært i koma i hele 19år! HER er link til mer informasjon^^

 Ellers så tenkte jeg egentlig ikke på så mye konkret.. For varmt, for kaldt, ubehagelig stilling, Pierre bruker for mye plass, Pierre er jævlig varm, forbanna katt gå inn i stuen og lek, puten er litt ubehagelig, jeg burde stå opp tidligere imorgen selv om jeg er syk, jeg burde få trent snart, kan jeg få helt flat modellmage egentlig? klokken er jævlig mye jeg burde SERIØST sovne snart, Pierre er du våken, Pierre bla bla bla, Pierre, burde jeg gå i stuen så jeg ikke plager deg? Vil du være med, orker du å se mer time? Du kan svare selv om du nesten sover hahaXD

Noe sånt for vel gjennom hodet mitt også..XD Ikke så seriøst og fast, men for Pierre sin skyld så gikk jeg inn i stuen, har prøvd å sove i over en halvtime men klarer ikke slappe av.. Er litt for ubehageli, også følte jeg meg kvalm..

Så, hva gjør dere når dere ikke klarer å sove?
Noen hemmelige snarveier dere vil dele med oss nattedyr...?XD

Og her er noen søte dyr som tydeligvis ikke har serlig store problemer med å sovne..XD

Begynner med fakta om meg selv da..=)

1. Jeg er da 21år gammel, førdt 9. mars 1990 og heter Kirsten.
2. Er forlovet med Pierre Andersson som også er 21år, men ca 7mnd yngre enn meg.
3. Har tre småsøsken som fortsatt bor på vestlandet. Vidar på 20år, Tormod på 17år og Elin på 14år.
4. Tidligere har jeg vært vegetarianer, men bare ca nesten et år i strekk fordi jeg ville spise pinnekjøtt. Grunnen var bare at jeg ikke liekr så godt kjøtt, og ved å være helt vegetarianer syns jeg det var lettere å ha en sunn livsstil.
5. Jeg har ikke egentlig feiret jul siden jeg var 15år, men dette året skal jeg feire med min forlovedes familie og det er SKUMMELT!
6. For tiden jobber jeg i barnehage, og dette er noe jeg vil fortsette med fordi jeg virkelig trives der.
7. Har tidligere drevet som modell. Begynte da jeg var 16år, og sluttet egentlig nylig.
8. Jeg er det mest kresne mennesket du noengang kommer til å være borti. Liker nesten ingenting, men spiser maten min selv om. ER FLINK!
9. Tidligere var jeg faktrisk litt redd for å bo i Oslo fordi det var så mange folk her, men det er jeg ikke nå lengre fordi det ikke er så mange folk her. Oslo er jo stort, så alle menneskene er godt fordelt^^
10. Har faktisk hatt over 15 katter! Ikke på samme tid selvfølgelig.. Så da skjønner man at jeg er et kattemenneske! Også har jeg hatt 5hunder og daXD
11. På barneskolen ble jeg faktisk mobbet og banket i flere år! Det fortsatte en del mobbing på ungdomsskolen og.. Likevel valgte jeg å gå på skolen fordi jeg hadde det værre hjemme..
12. Jeg elsker faktisk pokemon! Jeg og Pierre har faktisk begynt å se litt på pokemon sesongene igjen fordi pokemon er digg! Or wait.. De nye? Nei.. Spilte pokemon svart, og jeg sloss med et forbanna stearinlys? Hallo, pokemon equals stearinlys? NEI! POKEMON ER SØT! SOM VULPIX, GROWLITHE OG PYNYTA! De skal ikke se ut som et fuckings stearinlys!
13. Blir veldig sint om jeg tar en iq test eller et spill som baserer seg på hjernen og ikke kommer først. Blir faktisk direkte fornærmet! Mest fordi jeg ikke er vant med det..XD
14. Begynte opprinnelig å skrive blogg fordi jeg ville tjene penger. Merket raskt jeg ikke kom til å tjene noe, men likte det så godt at jeg fortsatte å skrive blogg og nå driter jeg vel egentlig i å tjene særlig mye penger.. Har selvfølgelig konto et og annet sted der jeg har tjent 1-2kr..XD Men det spiller ingen rolle for det er omtrent ingentinXD
15. Har for tiden en katt som Heter Leia. Hun er oppkalt etter hun star wars jenta med skillingsboller på hodet..XD

Sånn, det var 15 fakta. Vanskelig å komme på så mange for å være æslig..XD Håper dette var noe som folk var interessert i å vite, og at det hjalp å bli litt bedre kjent med meg!=D

Men vi har fortsatt det bildet igjen..=P


 

Har laget denne utfordringen selv, og hvem som helst som har lyst til å bruke denne utfordringen kan gjøre det.

1. 15 fakta om deg selv + bilde av hvordan du ser ut nå (valgfri portrett eller helfigur)
2. Hvilke kjæledyr har jeg hatt? Kom med navn og historier!
3. 5 ting ingen egentlig vet om meg, eller hadde trodd om meg
4. Har du et kallenavn eller et navn du bruker på et spill? Fortell om navnet, hva betyr det, hvorfor kaller du deg det?
5. Hvilke av klærene dine liker du best? Kom gjerne med bilde her!
6. Fortell om kjæresten din (For andre, fortell om en person du har sterke følelser for)
7. Kom med en oppdatering ang. treningen og matplanen din, der målet er å komme så nærmt som mulig idealvekten? (Min er 54kg)

Om det er noen som har noe annet de vil jeg skal komme med, så får de spøøre.. Kanskje jeg har en ekstra der jeg putter på lesernes spr?=D

Blir så irritert av katten av og til! Det er midt på natten og jeg er våken fordi den er så jævlig kosesjuk av og til. Ble vekket av at den koste seg med å trykke seg til trynet mitt og tråkke på meg med skarpe klør! Pleier ikke å ha noe i mot tråkking fra katten, men dette her har faen meg ikke skjønt hvordan man skal skvesse klørene! De er så lange!

Haha, sånn hadde vel katten lagt seg om den hadde fått sjansen..XD Og det klarer ikke jeg i hvert fall, våkner ganske lett.. Særlig når noe hårete kommer i nærheten av nesen min og i tillegg skal tråkke! Men ettersom lille pusekatten har roet seg ned nå, så skal jeg legge meg igjen.

Flere som bare ELSKER katten sin midt på natten..?XD

Og forresten, mens jeg husker å nevne det.. Blir enda færre bilder jeg har tatt i framtiden fordi kameraet vårt er ødelagt.. Når pengene og sjansen byr seg, så kjøper jeg selvfølgelig et nytt!=D

Har irritert meg litt over dette en stund.. Mange som har konkurranser der de vil at folk skal like facebooksiden deres for bloggen eller gå innpå bloglovin og følge dem der. Jeg syns ikke det er ok! Jeg vil bare trykke slik på blogger jeg faktisk vil følge med på!

Uansett, når de absolutt skal ha folk for å følge med på dem der, hvordan vet de da at vedkommende faktisk vil følge bloggen og ikke bare vil vinne på konkurransen? Og når man trykker på mange nok konkurranser på den måten så ender det jo bare med at man ikke gidder å følge med der uansett fordi det er kommet så mange blogger der man egentlig ikke har noen interesse av å være med på.

Jeg svarer i hvert fall på slike konkurranser at jeg ikke vil være med fordi jeg har lyst å like den bloggen når jeg ikke vet om jeg liker den. Det er ikke alle som har bloglovin engang og da kan ikke de være med i konkurransen heller. Jeg syns i hvert fall konkurranser bør lages til slik at alle som vil kan være med om de vil.

Hva er deres mening om slike konkurranser? Eller blir dere ikke med i så mange konkurranser?
Hvilke type konkurranser blir dere med på, eller kommer det litt an på hvilke premier det er?

Litt abv grunnen til at jeg spør er at jeg får da vite litt mer om hva folk liker å være med på og kan blande litt etter hva andre liker til hva jeg liker og dermed lage en konkurranse som er morsom både for meg og andre!=D 

De som har lest bloggen min en stund, vet at jeg tidligere skev på både dialekt og dataspråk men har nå sluttet med det fordi jeg tenkte at det kanskje var lettere for folk å forstå hva jeg skrev, og at kanskje flere ville gidde å lese litt mer om jeg ikke skrev det slik.

Var innom noen som hadde skrevet litt på dialekt og merket jeg irriterte meg sterkt over det, så sterkt at jeg ikke engang gadd å lese hele innlegget.

Så da lurer jeg litt på hva andre syns om folk som skriver på dialekt? Noen som skriver på dialekt selv?

Pierre kom hjem i går, men hadde egentlig ikke tilgang på data før idag. Han hadde nemlig en litt skitten butikk, så jeg ble med ham og vasket og ga ham en del tips for at det skulle se litt rent ut uten å måtte gjøre så mye. Ettersom jeg har jobbet som vaskehjelp før, kunne jeg gi ham en del.

Han sto opp tidlig idag og for å gjøre ferdig, og da jeg kom innom i dag med noen hamburgere, så det my bedre ut der. Man ble liksom møtt med den renhetsfølelsen, selv om man egentlig ikke kunne se det så mye, så føltes det egentlig bare mye renere ut!

Har nettopp sett et par episoder av en serie jeg fikk anbefalt da jeg spurte etter nye serier. Serien heter Sanctuary, og handler om en litt veldig eldre dame (Litt over 100, men utrolig ung) som gir beskyttelse for skapninger man ikke trodde eksisterte. Man får se nye skapninger og evner de har, noe som for meg er spennende. Særlig med dyr man ikke visste eksisterte, noe som jeg er ekstremt glad i! Har ikke kommet så langt enda, men foreløbig anbefaler jeg den på det sterkeste!

Flere som har sett serien?=)

Da er jeg endelig ferdig på jobb og min lillesøster har satt seg på toget for å reise hjem igjen til Bergen. Da er hun vel hjemme sånn 10 om kvelden, så reisen er langt i fra kort! Men men, nå har vi i hvert fall fått kjøpt hun en mp3'spiller som hun kan bruke på veien hjem.

Som dere merker kommer det litt få innlegg på bloggen min. Delvis er dette pga av at jeg ikke er helt vant med å være i arbeid enda og er fremdeles ganske sliten etter jobb, og delvis er dette fordi dette er Pierre sin PC og han har begynt å spille et spill på den igjen. Tror jeg skal minne ham på at han kan spille xbo 360 når han kommer hjem..XD

Kan vel også oppdatere litt på halloween og på hvordan det går med katten:
Begynner med katten. Den er som vanlig vill, river ned alt den får tak i, så alt må settes litt ekstra høyt oppe med lang avstand til stoler og bord så hun ikke kommer til å hoppe på det, noe hun har gjort ganske mange ganger. Fremdeles lar hun ikke gardinene være i fred, så vi gikk til to mer drastiske metoder. Vi sprutet vann på henne, men det syns hun var så gøy at det hjalp ikke. Så da har vi gitt henne "time-out" på kjøkkenet i 5min. Hun HATER å være alene i et rom når det er folk hjemme, så da ble det faktisk bedre. Men fremdeles er hun så liten at hun gjør ting hn ikke skal..XD Jo, også har hun fått en ny yndlingsleke: halen sin!


Også var det en oppdatering på halloween da. Pynten må planlegges nøye og plasseres på en måte slik at Leia ikke får tak i det. Vi planlegger og med sitteplass, mat og drikke. Har akkurat bestemt oss hvilken punsh vi vil ha, så det blir servert punsh med alkohol. Vi har også et par gjester som skal overnatte, og en del som ikke skal. Vi vet ikke helt om vi vil kle ut Leia enda. Vi vil kanskje prøve noe lett, og se om hun liker å ha det på. Om hun er kjempe søt men absolutt ikke vl ha det på, skal hun selvfølgelig få slippe, men om hun ikke bryr seg så går det jo bra. Nå er det faktisk bare 15 dager igjen til den store festen! Det er ikke lenge til! Gleder meg fremdeles kjempe masse!=D

Elin kom sent igår, så det var ikke mye vi fikk tid til da før vi la oss.. Nå har hun nettopp vært med meg i barnehagen og jobbet der, så nå skulle vi bare hjemom å hente noe greier til Pierre også skal vi ta en titt på Oslo!=D Noe jeg egentlig ikke gleder meg så mye til fordi jeg ikke har fått pengene mine enda..

Skulle få penger før den 10. denne måneden, men da jeg ikke hadde fått de i går heller ble jeg ganske sur. Sendte en mail og fikk vite det var pga høstferien og at de ville komme snart. Snart holder ikke når jeg trenger dem NÅ! Skal liksom fylle på trikkekortet mitt, og kan ikke det når jeg ikke har fått pengene mine! Sto i skrivene mine de ville komme innen den tiende, sto ikke en drit om at de ville komme senere når det var høstferie..

Ellers så skjer det ikke så mye, er sliten etter jobb og barnepassing hele dagen, og tror jeg vil spise en skive før jeg drar inn til sentrum.

Hvordan reagerer du når pengene dine er sen?
Hvordan har din dag vært så langt?? 

Vi har allerede begynt pyntingen, fordi det er en del som skal gjøres og en del som skal planlegges. Vi har både skumle ting, skjelett, hodeskaller, blod og ekle kryp. Dette kommer til å bli rått!

Jeg hadde jo en del fra før, og Milla har noe greier og som hun skulle komme med så da tror jeg det blir helt perfekt! Og i år har vi brukt, uhm, altfor mye penger på pynt.. Foreløbig ligger vi på 7000kr og enda må vi sikkert kjøpe litt til. Jeg mener i hvert fall at i år kommer til å bli legendary! Men vil ikke komme med noen bilder av huset vårt frem til halloween, det er desverre hemmelig til den tid. Og heller ikke kostymet mitt;)

Også har vi maten da.. Det kan jeg heller komme med litt bilder av hva vi har tenkt å ha:
 
Blod punch! Kanskje med rester av fingre og tær?
 

 
Selvfølgelig må jeg lage blodige fingre!


Muligens noe sånt, bare av noe gele greier;) Og en annen type gele med øyne og kryp i^^

Mer mat vil jeg ikke røpe, men kommer til å bli kjempe kult uansett! Jeg digger halloween, og Pierre har fått skikkelig halloweenstemning selv.. Skal pynte, planlegge, kjøpe, planlegge mer, og jeg ser han virkelig digger dette!

Og det beste er at det er  23 dager til vi skal ha det, og maksgrensen vår i antall gjester er snart nådd. Det er så KULT! Masse folk, mye creepy og en masse kostyme kledde gjester.

Happy Halloween alle sammen!=D

På facebook er det mange profiler for husdyr. Katter, hunder, rotter og kanskje fugler også. Hva syns folk om det egentlig?

Selv har jeg det faktisk for to av mine dyr. Kan ikke si jeg bruker dem så mye, men syns egentlig det er hyggelig å ha det! Også tagger jeg alltid katten i bildet også, synes det er litt gøy også..

Flere enn meg som er så småteite at de absolutt skal ha facebook for kjæledyrene sine?

Og den gikk overaksende bra! Å jobbe i barnehage er virkelig noe eg liker i hvert fall og anbefaler til andre. Jeg syns i hvert fall jeg gjorde en bra jobb! Jeg fikk ungene til å hære på meg, klarte å få de til å spise opp maten sin, ta på de klær, leke på en snill måte og dele! Hun ene var litt lei seg fordi mammaen og pappen hennes holdt på å skille seg, så hun maste veldig mye om at hun savnet mamma da, så hun ville ha en del trøst..

Ellers så var det kjempe koselig og jeg gleder meg til å komme der imorgen og! I dag jobbet jeg på Tobias avdelingen. Egentli skal jeg jobbe på Milla, men i dag var de på bondegård så da jobbet jeg på Tobias idag også blir det Milla imorgen. Der skal jeg jobbe med barn mellom 1 og 2år, så det litt spennende å se hvordan det går egentlig..

Hvordan er deres jobb om dere har? Eller hva ønsker dere å hobbe med?

Da ser det endelig ut til å skje noe i forbindelse med NAV! Etter vi har flyttet fikk vi et mye bedre NAV, og nå får jeg penger i løpet av uken pluss at jeg får jobbe praksis i en barnehage og få mer arbeidserfaring sånn sett!=D

Så da får jeg halve husleia pluss 4000 og noe hver mnd. For meg er det masse penger! Bruker vel 2000kr til mat, også har jeg 2000kr i lommepenger! Vanligvis er jeg ikke vant med å ha en 100 lapp så vidt i lommepenger hver mnd, så for meg så føler i hvert fall jeg meg UTROLIG RIK! Å være så fattig at man ikke har råd til det mest elementære av det andre har, det er utrolig stress. Og det jeg mener da er sminke, toalettsaker, hårspray, shampoo og slike ting.. Klær kan jeg bare se langt etter! Har så mye klær som er ødelagt at det er vanskelig å få kledd på seg.. Blir mye vasking av klær og slite ut det jeg har. Ikke særlig gøy..=(

Men ikke nå lengre! Nå kan jeg kjøpe mer enn et plagg i halvåret! Jeg er så GLAD! Aldri følt meg bedre omtrent! Får jobbet, får penger, får gleden av helgefti, får alt!=D Livet kan være deilig noen ganger;)

Så denne gikk litt rundt, og fordi jeg kjedet meg og fordi disse er litt halvveis gøy, så tar jeg meg tid til å svare på en slik:

SIST:

1. Siste du drakk: Melk

2. Siste telefonsamtale: Pierre

3. Siste mottatte sms: Kristine

4. Siste sangen du hørte på: Alice Cooper - -What a baby wants       

5. Sist du gråt: Hadde en episode forrige helg..

JA ELLER NEI:
6. ville du hatt en med samme kjønn som kjæreste: Nei

7. har du noen gang vært utro: Syns det er værre å være utro enn å myrde..?

8. har du tatt noe fra dine foreldre uten at de vet det: Seff, det er foreldre..?=P

9. har du spist noe som er giftig: Kan godt være..


ENTEN ELLER:
10. Dansing eller synging: Spørs på humøret

11. Cola eller Pepsi Max: Cola

12. Jordbær eller bringebær: Jordbære^^

13. Facebook eller nettby: Nettby er nedlagt? Så facebook

14. Svart eller hvit: SVART SVART SVART!!!

DETTE ÅRET:
15. Har du fått nye venner i år: et par, tror jeg..

16. Sluttet å være forelsket: Nei, begynt<3

17. Ledd til du har begynt å gråte: Ikke helt min greie..

AKKURAT NÅ:

 18. Møtt noen som har forandret deg: Pierre<3 OG TIL DET BEDRE!

19. Funnet ut hvem dine virkelige venner er: Vet Pierre er der for meg, såå ja=D

20. Funnet ut at noen har snakket om deg bak din rygg: De fleste snakker, kem bryr seg?

21. Kysset noen fra din top friends liste: Ja! Pierre!=D Min beste venn og forlovede;) 

SANNHET:

23. Hvor mange barn vil du ha: Tenkte bare på en, og har navnXD

24. Har du kjæledyr: Ja, Leia. Katten min<3

25. Vil du forandre navnet ditt: Ja. Kirsten AnderssonXD

26. Hvordan feiret du din siste bursdag: Feirer den ikke. Slår av mobilen, og deaktiverer facebook. Vil ikke feire den..

27. Når våknet du i dag: Rundt Nesten halv 1, så altfor sentXD

28. Hva gjorde du midnatt i går: På dataen tror jeg..

29. Nevn noe du IKKE kan vente på: Pierre skal komme hjem! Skal lage til skattejakt for ham!=D

30. Sist gang du så pappan din: Har ingen

31. Hva ville du forandra i livet ditt: Alt er perfekt, dumt spr!

32. Hva hører du på akkurat nå: Trikken kjører forbiXD

33. Har du noensinne pratet med en person som heter Victoria: Nope

34. Hva går deg på nervene akkurat nå: Er ikke vant med langt hår, det kitlerXD

36. Hva er ditt virkelige navn: Vil jeg ikke si, liker det ikkje

37. Sivilstatus: Forlovet!=D

38. Stjernetegn: Fiskene;)

39. Gutt eller jente:  Jente

40. Alder: 21 år

41. Ungdomskole: Kleppestø

42. Videregående: Kleppestø, Laksevåg, Olsvik, Voss

43. Hår farge: Svart;)

43. Langt eller kort hår: Langt!=D Extensions;)

45. Høyde: 165

46. Er du betatt av noen: Min Pierre<3

48. Piercinger: Vanlige hull i øret, i tungen og navlen, og nettopp tatt ut bridge..

49. Tattovering: Desverre..

50. Høyre- eller venstrehendt: Høyre, men har vært venstrehendt;)

VILLE DU:

51. Kysset kjæresten til din bestevenninne: Bare Pierre!

52. Sovet alene med åpenhimmel: Ute med masse mygg? Ja det tror du..

53. Dumpet en venn framfor kjæresten: Er kjæresten din rett for deg, ber han deg ikke dumpe venner.

54. Ha sprunget naken på en fotballbane bare for å komme på tven: For å komme på TV, nei.. Fordi det høres gøy ut, jaXD

55. Brukt en hel dag på shopping: En hel dag? HENG MEG!

56. Kysset en av samme kjønn: Har gjort det tidligere da..XD

57. Tatt på puppene/brystet til en av samme kjønn: Helst ikke

58. Blottet deg for en du er glad i på web: Gledelig for Pierre!=D Men er ikke nødvendig, vi bor sammen^^

59. Ha oppkaldt barnet ditt etter deg: Pierre Junior!=D

60. Springet 1mil bare for å se noen du er glad i: Har syklet 8 timer på en punktert sykkel midt på natten tidligere..

AKKURAT NÅ:

61. Spiser: Må jeg spise noe?

62. Drikker: Og jeg må drikke fordi..?

63. Nå skal jeg: Lage til skattejakt snart..

64. Venter på: Pierre!=D

65. Hører på: Naboen over meg har høy musikk..

FRAMTIDEN DIN:

66. Lyst på barn: Joda=)

67. Lyst til å gifte deg: På min mpte, ja. INGEN BRYLLUP OM DET VAR SPØRSMÅLET!

HVA ER BEST MED DET MOTSATTE KJØNN?

69. Lepper eller øyne: Øyne

70. Kyss eller klem: Kommer an på situasjonen

71. Høyere eller lavere: Elsekr du noen spiller da virkelig det ingen rolle?!?

72. Eldre eller yngre: Og det spiller noen rolle fordi??

73. Romantisk eller spontan: Romantisk e LAME!

74. Fin mage eller fine armer: Spiller ingen rolle, er man forelsket ser det bra ut uansett!

75. Tattovering eller piercing: PIERCING!=D

76. Voldsom eller forsiktig: Begge?

77. Forhold eller bare lek: Begge!=D Forhold med MASSE lek!=D

78. Bråkmaker eller tilbakeholden: Bad boy går bra, men med måte;)

HAR DU NOENSINNE:

79. Kysset en fremmed: Drikker du, kan det skje.. Men har ikke forblitt en fremmed da;)

80. Drukket sterk alkohol: Seff!=D Jeg LEVER for sterk alkohol<3

81. Mista brillene/linsene: Jo.. linsen forsvant bak øye.. lette over alt og fant den ikke! Untill.. den kom FREM IGEJN! Scary..

82. Sex på første date: Går ikke på date

83. Knust noens hjerte: Tror jeg har det..

84. Fått ditt eget hjerte knust: Kem har ikke det?

85. Blitt arrestert: Joo.. Feilt sted til feilt tid..

86. Takket nei til en invitasjon til date: Dater ikke? Men har svart nei..XD

87. Grått når noen har dødd: Dumt spr..

88. Likt en venn som er gutt: Liker alle mine venner, er derfor de er mine venner..?=P Og ja, har vært og ER forelsket i en gutt som er venn;) Min forlovede er min beste venn

TROR DU PÅ: 

89. Deg selv: I don't know

90. Mirakler: Traff jo Pierre, men kan ha vært slump..XD

91. Engler: Don't know

92. Himmelen: Absolutt IKKE! Og det hadde hett helvete i så fall om Gud hadde vært der, han e en jævlig forbanna DRITTSEKK!

93. Nissen: Nei, det har jeg aldri gjort. Visste at det var min onkel, men han hadde presanger, så spilte med..XD

94. Kyssing på første date: Dater fortsatt ikke.. 

95. Kjærlighet ved førtse blikk: Tror på det jeg selv har opplevd;)

SVAR HELT ÆRLIG:

96. Er det en person du har lyst til å være sammen med akkurat nå: Pierre<3

97. Hatt mer enn en kjæreste av gangen: Nei, faktisk ikkje;)

98. Tror du det er mulig og være trofast for alltid: Definitivt;)

99. Hva er den ene tingen du ikke kan leve uten: Vil si Pierre, men han er ingen ting! Han er en person og så mye mer! Uten han så hadde jeg nok ikkje vært i live, og om jeg mister ham.. Da hadde jeg ikkje overlevd, uansett hva..

Hehe, skal bare se på en bil ikke kjøpe den. Fikk et mystery shopper oppdrag på en bruktbilforretning som jeg kommer til å tjene 500kr på å gjøre. Oppdraget er lett i forhold til de andre som jeg har gjort, så dette satser vi på går bra. Kanskje jeg finner ut av at jeg vil ha bil serere og, hvem vet?

Tidligere likte jeg bare sportsbiler og biler som var skikkelig stylet tøft opp. Nå, så har det forandret seg litt. Liker litt mer familiebiler nå, syns ikke de er så gale lengre. Er vel bare meg som holder på å bli voksen.

Her er i hvert fall min tidligere yndlingsbil: Dodge Viper!

Hva syns dere om bilen? Jeg syns den er utrolig fin fortsatt.. Ikke lov på norske veier desverre, men rålekker!

Hva er din yndlingsbil?

Jeg og Pierre har snakket litt om dette. Vi vet i hvert fall begge to at noe bryllup kommer ikke på tale. Jeg vil ikke være flere timer i en kjedelig kirke og høre noe prest snakke, eller ute for den saks skyld. Ettersom jeg ikke er døpt kan jeg ikke gifte meg i kirken, uansett om jeg vil eller ikke.

Men vi snakker litt om å ha en feiring etter vi har fått en til å vie oss og et par vitner. Vi har kommet til at begge liker presanger, men hater bryllup. Kanskje ikke hater akkurat, men det er ikke noe noen av oss vil. Da jeg fortale min bror dette og jeg sa at jeg ikke orker å gå i fin kjole hele dagen og oppføre meg ordentlig, så sier han: En dag å gjøre dette for andre er ikke så gale vel? Hallo, det er jeg som skal gifte meg, ikke alle som har lyst å komme å se på. Jeg gjør dette for min skyld og ikke andres. Da skjer det på mine primisser, så lenge Pierre er enig.

Til slutt kom vi nå med at vi til at han hadde lyst å ha en for sin side av familien. Siden jeg ikke har så god kontakt med min, er det bare mine søsken jeg vil invitere. Så vi får se hvordan det blir i hvert fall. Men helst så vil jeg ikke ha på meg en kjole jeg ikke kan skitne til, og helst vil jeg det skal være varmt men ikke for varmt. Vi får se.

Men det jeg vil ha da, er et bryllup med halloweentheme. Jeg elsker halloween, så invitere masse folk, få presanger og være utkledd i et halloweenkostyme syns jeg høres helt fantastisk ut! Kanskje ikke det mest tradisjonelle, men nå er det faktisk ikke alle aom skal gifte seg, det er faktisk meg og Pierre og jeg syns vi har rett å gjøre det slik VI vil;)

Oki, jeg liker å redigere bilder, og kan lage bilder som er fint nok redigert til å sette i em ordentlig katalog^^ Derfor vil jeg vli ha litt jobb å gjøre i dag. Send mail til k1kk1@live.no med ditt/DINE bilder;( Bare idag;)

Om du vil ha et bilde redigert som et ekte modellbilde, send det til min mail! k1kk1@live.no så skal jeg gjøre det jeg kan! Og jeg mener det, jeg kan REDIGERE! Har studert det lenge og jeg ELSKER DET! Her er noen bilder jeg har redigert før:

 










Jeg gir deg grstis redigert bilder nå! 

Hva vil du ha?!? Send på mail: k1kk1@live.no og jeg redigerer ditt bilde. Om du er fornøyd, skriv et innlegg^^ Om ikke, ha det om du vil, bruk det som du vil;)

Husker da jeg var yngre så pleide jeg å elske flausene jeg leste i Julie. Et fjortisblad for de som ikke vet det.. Så tenkte jeg kunne dele et par av mine flauser. Dvs de jeg kommer på;)

Den første skjedde når jeg gikk i 8. klasse eller 9. klasse, og jeg gikk på vannpolo. Jeg hadde hvit bukse på meg, og hadde desverre ikke merket at jeg hadde fått mensen. Selv om det er vanlig i begynnelsen å bare få et par dråper, hadde jeg like mye som en normal voksen person, så dere må forså at det rente ganske mye. Desverre for meg hadde jeg ikke merket det, men tror andre hadde det fordi de holdt en viss avstand til meg, men siden vannpolo som oftest består av gutter, også mitt lag, så turde de selvfølgelig ikke si noe. Jeg merket ikke dette før jeg skulle ta på meg badedrakt. Har aldri sett noen med en så rød bukse u hele mitt liv!
Prøvde å skjule det da min far skulle hente meg ved å ha på meg et håndkle. Denne dagen hadde han selvfølgelig full bil, og dette er faktisk veldig sjeldent at han har. Også gjør han den dumme greien, han kommenterer buksen min, sånn at de som enda ikke har merket det ser det. Takk pappa, jævlig snilt gjort..

Dette er nok det flaueste som har skjedd med meg som jeg kan huske, og at jeg forteller dette.. Du kan få le, men ikke skriv at du har gjort dt:
Min mor og far skilte seg når jeg gikk i 7. klasse, og siden jeg aldri har likt min mor har jeg ikke hatt så mange ting hos henne. I hvert fall så hadde jeg diare på en svært ekkel måte. Jeg trodde jeg måtte prompe, og ups. Og det var ikke lite heller! Jeg stoppet så raskt jeg kunne og gikk inn på do. Jeg tørket meg, men det var desverre kommet i buksen min og, men jeg hadde ikke noe truser eller bukse NEDE på badet, og jeg var såpass gammel at jeg ikke kunne gå bukseløs opp på rommet. I desperasjon ropte jeg på Elin, min lillesøster som er 6år yngre enn meg, og hun klarer å finne fram en av hennes truser. Så i den trusen spaserte jeg opp på rommet mitt mens søskene mine så meg. Uff, rosa truser i en altfor liten str er ikke gøy! 

 Har faktisk skrevet dette på min gamle blogg og, så jeg ser litt på hva jeg har skrevet der:
 Så at jeg hadde skrevet om den dagen jeg møtte Pierre. Som alle som kjenner meg vet, har jeg verdens værste hukommlse. Jeg var dørvakt/vertinne på en fest, og min oppgave og en annen sin var å sjekke alle som kom inn. Jeg spurte en fyr som tydeligvis gikk fram og tilbake hele tiden om navn og nektet å slippe ham inn. Da hvisket hun andre jeg sto med: Kirsten, det der er jo bartenderen! Gjett om jeg var flau daXD

Og da har jeg ikke mer som jeg kommer på. Om du synes dette var interessant å vite så si fra, så kanskje jeg kan komme med mer senere om det crazy livet jeg har hattXD

De som har lest bloggen min ganske lenge, vet at jeg tidligere har sletet litt med depresjon. Og det har jeg gjort i flere år, ingen leger kunne gjøre noe, ingen medisiner funket, ingenting hjalp og jeg var bare skikkelig langt nede. Hatet når folk sa at alle har det opp og ned i livet, du får bare leve med det. Alle andre har det sånn.

Og det er så bull shit! Jeg har hatt opp og ned svigninger i livet. Det er når du blir dumpet av en du virkelig liker. Da er man lei seg. Har opplevd det jeg og. Så tar du den følelsen, og ganger den med 100. Da kommer du ned til depressiv nivået og må til leger og sånn for å prøve å finne ut hvorfor du ikke klarer å være glad, og få lyst til å kjempe igjen fordi alt ikke virker meningsløst.

Så, hvordan ble jeg frisk? Jeg tror ikke jeg ble frisk. Jeg ble avhengig. Av Pierre. Vet ikke hva han gjør, men et eller annet ved ham kveler hele depressiviteten min og gjør meg frisk! Og nå har han vært borte siden torsdag, vet det ikke er lenge, men han har i tillegg ødelagt mobilen sin så jeg får ikke tak i ham.

Og ting blir værre.. Begynner å grine for alt, får små episoder, mareritt når jeg sover igjen, mister matlysten, orker ikke gjøre noe.. Skulle egentlig ha ryddet huset litt, men orker ikke det. Har ikke noe energi til det i det hele tatt. Har et design og en del headere jeg skal lage og, det går kanskje fint senere men akkurat nå orker jeg ikke.

Forhåpentligvis blir det litt bedre senere. Får se en film eller noe og se hvordan det går. Bare det ikke blir værre igjen. Har roet seg litt nå, men vil ikke ha det tilbake. Vil heller ha en dårlig dag. Mye heller en dårlig dag..=(

Sikkert en del som er enig med meg der, å bli behandlet dårlig og man ikke kan gjøre særlig mye med det er så irriterende!

Ta f.eks posten. Er du klar over hvor mange pakker som har forsvunnet, eller hvor mange pakker man har motatt der pakken ser åpen ut og innholdet er forsvunnet? Det er helt jævlig! Man ringer og klager, ja de skal se etter det, nei de fant det ikke. Nei, de bryr seg ikke om innholdet er verdt over 2000kr, noen erstatning får du ikke!
Og det værste er du ikke kan gjøre noe! Vi har ikke andre firmaer som frakter post, så det er ingen andre å velge mellom så posten kan oppføre seg som de vil.

Vi har også regninger du har betalt men som aldri blir registrert, eller det er noe feil og du får purring og inkasso du MÅ betale, selv om du allerede har betalt!
Jeg har to tilfeller av dette.

• Da jeg bodde hos min mor, så hadde de ikke plass til flere som ville ha internett der, så vi måtte altså ha mobilt nettverk. Siden vi bodde rett bak et fjell, var denne utrolig dårlig og hadde dårlig dekning. Hadde kjøpt en parabol som skulle ta opp dekningen bedre, men denne fungerte ikke. Siden abbonementet var mitt, var det jo jeg som betalte for det og som hadde det med meg der jeg var. Men, siden jeg også var ny med å betale regninger så kastet jeg fakturaene etter jeg hadde betalt den. Så fikk jeg plutselig purring på en jeg hadde betalt, jeg ringte inn, de spurte etter en utskrift og jeg hadde jo ikke noe skrivemaskin så de skulle sjekke opp i det. Jeg hadde jo klart å hente frem igjen regningen på nettbanken min for et par mnd siden med en del stress. Så hørte jeg ikke noe mer fra dem om det. Until.. Et halvt år senere fikk jeg inkasso på den og ble nødt å betale med en gang, for om jeg ventet gikk den 200kr opp. Jeg kunne ikke betale den igjen, jeg var fattig, måtte betale husleie, mat og internetten som hadde sluttet å fungere og jeg måtte ringe inn og manuelt få slått den av og på hos de. I hvert fall, jeg klarte ikke finne igjen regningen da fordi det hadde gått så lang tid og ble nødt å betale dritet. Men den dagen abbonementet mitt gikk ut, sa jeg det opp på dagen!
• Også har vi Pierre sitt abbonement på trådløst internett han fikk da han kom til Norge. Han flyttet, og ringte inn for å få regningene tilsendt der han bodde. Han ringte inn flere enn en gang, og hver gang fikk han beskjed at nei, han fantes ikke i registeret deres. Men han visste jo at han hadde regninger på den internetten som kom til å gå på inkasso, men nei, ingenting de kunne gjere. Også kom dagen da inkassoregningen kom. Han ringte inn og klaget, men gjett hvem som likevel måtte betale den regningen. Nå venter vi bare til vi kan si opp det abbonementet på dagen.

Også i butikk skjer det at man blir behandlet dårlig. Kom inn i en butikk en gang og skulle kjøpe sko. Ville ha litt hjelp, så gikk bort til hun ansatte. Hun satt i tlf og snakket med en eller annen venninne. Hun tok pause litt, og sa bare: Vi har så få sko her. Du burde heller gå i den andre butikken. Også fortsatte hun å snakke i tlf. Men i dette tilfellet kunne jeg faktisk gjøre noe. Jeg var mystery shopper ute på oppdrag i dag, så jeg måtte fortsette å snakke med henne, og all den negative oppførselen hun hadde mot meg kom ned på papir som ble sendt inn til sjefen=D Det føltes egentlig ganske deilig^^

Så har vi en utrolig frekk fyr nede på ica her. Hater å gå i hannes kasse! Hadde forloveden min med ned der for å vise ham hva jeg mente, og han var furious da han kom ut! Han var overlegen, snakket bare med kunder i køen han kjente, og da jeg sto og ventet på pose så vi kunne spare tid for de andre kundene var det umulig å få kontakt, og da jeg skulle ta en selv fordi de lå rett der så stoppet han meg og kjeftet på meg som om jeg skulle vært 12! Jeg er 21år, å bli behandlet som et barn når man er voksen, forlovet og faktisk har en eller annen type jobb. Ikke AKSEPTABELT!

Og til slutt kan jeg nevne tlf servicen idag. Vi skulle registrere en ny strømleverandør, og får beskjed å taste inn målestanden. Det er mange nr på en sikringsboks, så vet ikke helt hva nr det er. Først ringer typen min, nei, hun vet ikke, alle firmaer hadde ulike så hun visste nå ikke hvilket nr det var. Vi ble visst nødt å ringe de vi leier av foreløbig.
Der var lang kø, og i mellomtiden er jeg drit sur fordi jeg mener at når man jobber i et firma som driver med å leie ut strøm, bør de selv vite hva nr de trenger og hva det er!
Så jeg ringer igjen, og denne gangen får jeg snakket med en mann. Jo, han fortalte meg med en gang at det er det nr som viser KiloWatts i sekundet. Åja, det er likt for alle, og han klarte til og med å fortelle hva det var. Ikke kunne hun spørre noen heller, nei, hun skulle bare gi oss dårlig kundeservice. Særlig ettersom  vi til og med sa vi skulle registrere oss. Hallo, nye kunder? Eneste grunnen til at jeg ringte tilbake, var fordi jeg ville skjelle ut hun damen for å være inkompetent, men han andre visste det med en gang. Men seriøst, jeg hadde ikke noe i mot å få henne sparket, hun er dårlig for firmaet og nye kunder, og hun vet ikke de mest relevante tingene man BØR kunne når man jobber for det firmaet? Uff, vet ikke om ejg vil være kunde der egentlig når de har så dårlige ansatte..

Har stresset litt rundt i dag på å gjøre en servicevurdering av tre fast-food resturanger i dag. Skulle spise 2 hamburgermenyer mellom 11 og 13, og en hamburgermeny mello 16 og 18. Ble litt mye usunn mat idag, en får prøve å spise sunt igjen om en stund.
Og etter hamburger-spisingen måtte jeg selvfølgelig fylle ut rapporten min om hvordan det gikk, også får jeg penger for det senere.

Akkurat nå ser jeg Mortal Kombat 2 med Pierre. Han har bursdag 1. oktober, så kjøpte han forskuddspresang, ville gi ham noe fint og siden han elsker filmer og Mortal Kombat, kjøpte jeg begge de til ham og en film til.

Kjøpte også Geni fordi jeg har hatt lyst å spille det lenge med ham, så vi spiller når vi kom hjem. Og midt inni spillet, skjedde det morsomste hele dagen. Min forlovede er jo fra Sverige, så han har mer greie på Sverige enn Norge da, også får han spr: "Hva heter Sveriges høyeste fjell?" og han kan ikke svare på det i det hele tatt. Haha, skikkelig Epic! Lo så jeg hadde ondt i magenXD

 Noen andre som har hatt latterkrampe i dag, eller er det bare jeg?=D

Ja, faktisk! Det er jobber min. På mandag skal jeg spise to hamburgermeny mellom 11 og 13, og en mellom 16 og 18. Uff, det blir masse mat på en dag!

Har skrevet om jobben tidligere, og jobben er Mystery Shopping. Gjør du ting bra og de er fornøyde ed deg, får du såtti tilbud. Jeg får over 200kr nå fordi de ville jeg skulle ta et par oppdrag til og de var fornøyde med meg! Så gratis at og penger for å spise det, ja takk!=D Jeg elsker bi-jobben min!=D

Så, hvem kan innrøme at de er litte granne isunnelig på meg?=D

Som jeg lover så skulle jeg begynne å blogge mer. Og jeg tar igjen opp et emne som jeg har nevnt mange ganger tidligere, og det er da filmen jeg har en kvinnelig hovedrolle i. Dette er da en undergruns amatør skrekfilm/slasher laget av Violent Productions oppe i Trysil.

Kan begynne med å fortelle hvordan det hele begynte:
Jeg jobber jo også som modell, mer før enn nå, og lette etter litt jobber på facebook ettersom jeg jobber som freelancer. Er for kort for modellbyråer og må finne mine egne oppdrag. Så fant jeg denne filmen da, som trengte jenter til å være døde lik i en myr. Dette var perfekt for meg og Camilla, så vi meldte oss nå på der. Etter en stund glemte vi det begge to, og jeg søkte på folkehøgskole i Oslo-området. Da fikk vi kontakt igjen!

Det viste seg at hovedrollen hadde trukket seg og at de dermed trengte en ny hovedrolle. Jeg melde meg dermed på, og kom med en del ideer og innspill til filmen, og produsenten syns jeg egnet meg godt, og modellbildene mine hjalp særig til å vise at jeg kunne oppføre meg bak kamera, så da var den kvinnelige hovedrollen min!

Så begynte innspillingen. Vi var der i en uke, men var ikke ferdig med alt. Men ettersom snøen kom, så måtte vi utsette innspillingen et år til. Og på det året hadde jeg farget håret mitt i en knallrød farge som jeg ikke fikk bort, og tatt en bridge piercing som ikke ville løsne da vi skulle spille inn filmen. Jeg hadde farget håret brunt og deretter blondert det litt for å få samme resutat, men håret ble litt for lyst og ville ikke ligne så mye slik jeg hadde det. Så derfor har jeg plutselig en piercing i trynet og en annen hårfarge siste delen av filmen, så vi får no se hvordan produsenten har klart å få det til å passe inn..XD

Også kan vi vel ta med litt bilder fra filmen:

Dette er meg=) Mest ubehageligste plassen jeg har vært på! Var bundet på armene og ble blå til slutt, og det blodet var klissete og ekkelt og ubehagelig å ha på seg.. Håret var stivt av alt blodet!


 
Dette er da min søster som heter Camilla i filmen også.
 

Dette er vår perverse far..XD


Og dette er vår mor som nettom er blitt myrdet av seriemorderen.

Vi må selvfølgelig ha med seriemordenen også. Her er han i slakteruniformen sin, og hva han slakter.. Hehe, er bare å gjette det..XD

Dette er da en veldig pervers film med mørk humor. I disse dager holder regisøren å sender ut filmen til to distribusjonsselskap og håper å få filmen distribuert av dem. I så fall så er det de som selger filmen for oss, om ikke så selger vi den selv.

Jeg har sett noe av filmen selv, dette er egentlig ikke helt min type genre, men jeg syns filmen var overaskende bra, og selv om jeg har vært med å lage slutten er jeg utrolig spent på hvordan den kommer til å se ut når den er feridg! Filmen mangler visst bare litt ekstramateriell så er den ferdig! Har allerede et par som har kjempe lyst på filmen, men jeg vet ikke hva jeg syns om det enda ettersom jeg ikke har sett hele filmen selv. Men pervers kommer den i hvert fall til å bli!=D
 

Linker:
Hjemmesiden til filmen
Facebook gruppe
Violent Productions
Teaser
Trailer 

Da har endelig Pierre kommet hjem fra Sverige og da har jeg fått dataen igjen. Vi har nå en kompis av Pierre og Simon på besøk og skal være her en liten stund til de flytter i ny leilighet. Og i morgen går jeg og han fyren til Adecco og se om jeg klarer å få noe jobb der, også blir det sikkert en del jobbsøking.

Og om litt tenkte vi også å skaffe en liten pusekatt!=D Ingenting er bedre enn en liten firbent familiemedlem å dele hverdagen sin med. Men tenkte ført å kjøpe inn litt utstyr før vi skaffet den, slik at vi har alt på plass.

Flere som ønsker seg kattunge?=D

Er så kjipt med kjempe treg PC, ALT på dataen går tregt! Når Pierre sin PC funket, gikk nettet hannes raskere enn mitt selv om han hadde masse virus innpå da og jeg hadde ingenting! Ikke hjelper det å reinnstallere alt heller, for det er selve dataen! Var på NAV, og dataen der var til og med bedre enn meg!

Men blir nok lite blogging en periode fremover nå ettersom jeg ikke har dataskjerm og må bruke TV skjermen. Dataen min e jo selvfølgelig så teit at den må strekke seg over plassen på TV skjermen, så jeg ser ikke X'en øverst i vinduet, bare den rød fargen på toppen av skjermen, bare halve startlinjen vuiser og i sidene forsvinner masse så jeg må gjøre endene kortere for å se, noe som fører til at mange sider får en barstrek nederst og jeg må drive å scrolle for å lese! DT E SKIKKELIG ENOYING!!!!!

Så, idag flytter Simon inn og bor med oss en periode til jeg har klart å skaffe jobb, og si jeg klarer det snart fordi å sitte hjermme uten jobb er utrolig kjedelig og jeg vil ikke!" Vil tjene egne penger og kjøpe verdens beste presang til Pierre, og kunne fortelle hva som har skjedd på jobben i steden for å fortelle hva jeg kanskje har tenkt å blogge om, lage til middag, vaske huset, rydde, vaske opp og gad eg vil ikke! Vil kunne ha en jobb der jeg kan tjene egne penger. Ingenting er bedre ennpenger man har jobbet for selv!

Så, idag er siste dagen med blogging før jeg kommer til å være uten internett en stund! Tar litt tid å få flyttet over der med den internetten vi har, og kan ikke akkurat sitte på nav å blogge der. Kan være jeg kaaaanskje skriver et innlegg, men hovedsakelig kommer jeg til å sitte der for å få søkt på et par til jobber ettersom jeg fremdeles mangler det.

Søker på jobb i barnehage, også skal jeg ta et par fag som privatist, også har jeg lyst å gå Veterinærhøgskolen og bli dyrepleier!=D Har litt studiepoeng på fag jeg har tatt, men mangler generell studioekompatanse.. Mangler derimot bare et par fag til for å få det, så..=)

Også tror jeg at jeg skal ha en konkurrabse etter vi har fått internett, var så mange som ønsket seg header forrige gang, at det kommer vel til å bli premie da også!=D

Tenkte å få farget extensionene mine litt så de passer bedre til håret jeg har nå. Men først må jeg bare rote litt oppi nedpakkede esker etter børsten min som jeg selvfølgelig har klart å pakke ned! Og senere skal jeg kjøpe lim slik at jeg får limt det på mitt eget hår. Er så lei av kort hår no! Var så SINT da jeg måtte klippe vekk lengden for å passe til håret jeg hadde i filmen..=(

Så, da jeg flytter på mandag kan det bli litt tid før jeg får oppdatert bloggen min fordi vi må få skaffet internetten der!Men det skal vel gå bra, tar bare litt tid^^
Skal få tatt et bilde av håret mitt så snart jeg har fått limt det på, men kan ta en tid fordi limen må bestille^^

Så, leilighet har da løst seg, og vi får flyttet på mandag i den leilighet vi hadde lyst på Men må først ha depositum fra han som skal flytte inn her, og Eirik, han andre fyren som også bor her, e så jævlig at han har reist vekk så da må vi fikse alt for han nye fyren når dt lix e Eirik han skal bo me! Stress!

Også må vi selvfølgelig klare å få fraktet alt vi skal med, seng, bestikk, møbler, sofaen og en masse tunge kasser! Uff, trenger hjelp med noen fra bil, men kjenner ingen med bil i Oslo! XD Uffa..

Pass på å trykke på nederste delen av boksen, ellers kommer du innpå youtube. De har desverre oppdatert playeren de bruker på youtube, så går ikke lengre an å bare få den du trykker play på..

Sally's song av Amy Lee. Amy Lee er artisten som synger i Evanesscence, og Evanesscence er da yndlingsbandet mitt som jeg har hørt på fra jeg var ca 13-14 år gammel.



You would have loved this av Tarja Turunen. Har en del sanger på finsk i tilledd, men digger mange av sangene hennes. Hun var også artist i bandet Nightwish frem til 2005.



 My Heroine av Silverstein. Dette var første bandet jeg hørte noengang der jeg likte screamingen. Det er liksom ikke noe stygg screaming, den er faktisk på en måte rolig og fin, og du blir ikke irritert av den!



Watch me Bleed av Scary kids scaring kids er en utrolig fin og trist sang.. Har mange sanger av denne gruppen, og liker utrolig godt navnet deres..=)



Har mange andre jeg liker og, men dette er mine favoritter for tiden. Vil ikke vise for mange på forsiden, for da laster siden opåp så tregt! Hadde flere på, men siden gikk så tregt at jeg fjernet et par.. Har en veldig spesiell smak i musikk, så tror nok egentlig de fleste ikke er like begeistret for sangene mine, men etter jeg har vist litt hva musikk jeg hører på kan det kanskje hjelpe folk til å bli litt mer kjent med meg i hvert fall^^

Skrev litt om hva man kunne skrive om man hadde skrivesperre, og da kan jeg kanskje følge et par selv og. Jeg har da drevet å samlet opp bilder på sider jeg har vært med i for lenge siden, og endelig klart å legge sammen noen helt fra 2006 for å vise meg før og nå!

Året 2006

Kan begynne med meg selv i 2006:

Her var jeg vel 16 år gammel, gikk enten i hestehale eller med håret løst. Om du ser nøye, så kan du også legge merke til min tannregulering.

Samme året, hadde akkuratt hatt en bursdagsfeiring med noen venner, og dette var slik jeg kom hjem igjen. Husker det enda, hadde fått lånt genseren til Milla fordi det var litt kaldt ute. Hadde vært å kjøpt pizza!

2006 var også året jeg var konfirmant! Jeg er nr 3 i fra venstre, hun med alt det blå..


Og selvfølgelig min egen konfirmasjon.. Jeg var flau av kjolen min, så ville ikke ta jakken av.. Bra det ikke går an å se skoene, var kjempe flau over dem og! Husker folk lo av dem, var ikke høye i det hele tatt og lange spisser så det så ut som at jeg hadde 45 i sko str.. Kjæresten til pappa som hadde valgt dem ut til meg..

Året 2007

Hadde bare et forferdelig et før jeg farget håret mitt blondt. Husker jeg syns jeg så forferdelig ut på denne tiden!

Her er håret mitt blondt, og jeg hadde endelig begynt å fikse litt på det. Bestekompisen min på den tiden oppfordret meg til det, så brukte skum for å krølle det litt slik at det ikke var rett ned. Husker jeg digget håret mitt når jeg fikk det ordentlig til!

Året 2008

Jeg hadde begynt som modell, og hadde Milla med meg. Jeg er til høyre.

Meg og Samrawit. Hun var bestevenninnen min de to årene jeg hadde studiespesialisering på skolen.

Jeg byttet skole og linje til Design og Håndverk. Vi var egentlig mange flere i klassen, men en del sluttet underveis og en del var syke.. Vi ser ut som en sånn klasse med utviklingshemmede..XD


Året 2009

Meg og Kine som jeg gikk i klasse med i sommerferien. Jeg hadde klippet håret kort og med lugg.

Håret mitt vokste litt lengre, jeg farget det mørkt brunt og jeg begynnte på Frisørlinjen på skolen.

Jeg er hårmodell for tigi og klipper håret enda kortere!

Jeg velger å bruke hanekam fordi jeg syns det var tøft!

Året 2010

Håret mitt vokser og jeg utvikler en mer alternativ stil. Går mer i svart, ofte rød leppestift og mer svart sminke.

Velger å bruke hair extensionet mitt av og til, men håret mitt var så kort at jeg bare kunne ha håret i hestehale ellers så det rart ut..

Jeg og Milla blir russ!

Jeg begynner på AFR, og har fri en uke for å spille kvinnelig hovedrolle i en skrekkfilm! På denne tiden farger jeg og forandrer jeg håret mitt en hel masse!


Her er da fire frisyrer og måter jeg hadde håret på, på under et halvt år.

Året 2011

Her er fra ballet i januar, jeg hadde Milla med som ble alt for full og ødela min kveld og..

Her er fra en gang på 108, utestedet vi gikk på. Var sammen med Johanne på bildet.

Flytter sammen med Pierre, farger håret mørkere.

Har ikke bilde av håret mitt slik det ser ut nå, men kan si det er svart med rød på toppen. Skal gjøre fargen litt sterkere siden, så det var meg før og hvordan jeg har sett ut tidligere. Har også hatt blått hår, men har ikke bilde av det desverre..

Så, kan begynne å legge inn et bilde av det eg hadde på meg idag. Når eg først kler meg, så matcher handsker, sokker, hårpynt, klær, sminke, sko.. alt..XD Og øredobber om eg har dt i..=) Gikk i kjole i dag, ut i finværet!=D

Mine handsker som eg elsker masse<3

Sokkene mine, elsker STRIPER!=D


Oxo resten av kjolen min, nydelig kjole i svart hvitt. Elsker den og!<3

Og deretter var dt på tide å gå ut på tur!=D Først prøvde vi å finne dt stedet vi gikk forbi i går me hambyrger men fant ikkje dt, så vi bestemte oss for å gå på bunnpris å lage egne hamburgere. Men, akkurat i dt vi hadde gått ut, kom vi på at nei! Eirik har jo ødelagt stekepanen! Men no fear, eg fant ut at vi kan bare putte de i ovnen, lage noen vanlige og prøve å foliesteke noen andre.

Eg liker jo ikkje kjøtt så godt, eg e ikkje vegetarieaner fordi eg spiser kjøtt, men dt e bare så sjeldent fordi eg liker dt ikkje så veldig godt. Men hamburgerkjøttet foliestekt`Har ALDRI smakt noe så godt før! Hamburgeren var saftig me mye smak, og eg følte for første gang at hamburgere e kanskje ikkje så gale!

Så, har ikkje noe bilde. Glemte dt, men oppskrift kan eg komme me:
Ha akkurat nok folie te å pakke inn karbonaden. Smør på smør, ha på salt, pepper, litt hvitløkskrydder og timian. Pakk inn, la stå i ovnen. Vi hadde på 215°C tror eg dt var, og tror de var inne i ca 20min. Hadde de deretter i brød me vanlig tilbehør. Vil virkelig anbefales!

Etter maten sovnet seff Pierre..XD

Etterpå våknet han og lette etter meg, var ikkje så lett å finne ettersom eg prøvde å ta noen bilder alene te bloggen min ettersom han sov, og trust me, eg e IKKJE flink å ta bilder alene, og kamneraet mitt e IKKJE bare å plassere et sted..

Men skal si han ble glad da han endelig fant meg, og eg maste på ham å ta et bilde av meg, og dt e dt som ligger øverst, haha..XD



Er helt jævlig å være her, kan virkelig ikkje fordra min mor, har aldri likt henne.. Eneste grunnen til at eg i dt hele tatt holder ut me henne, e pga søskene mine..

Ønsket meg virkelig langt vekk herifra idag.. Så Simpsons på tv, og alle som kjenner meg vet eg ser så mye engelske filmer at eg har sluttet å lese teksten fordi den e irriterende og e ikkje oversatt riktig fra engelsk så den e på en måte bare i veien.. Oxo skrudde mamma helt av lyde, og eg sier: Eg hører ikkje noe?
Ogo begynner hun me at hun bor her og hun vil sitte i stuen og vil ikkje høre tv'en. Hun sitter aldri i stuen og syr!

Så eg ble ganske sint og sier dt e bra eg skal reise snart då, for hun legger skikkelig mye opp til at ho ikkje vil ha meg her, oxo begynner ho å kalle meg en masse stygge ting, og då renner dt over for meg. Eg liker IKKJE å bli kalt en masse stygge ting, spesielt når eg ikkje har gjort noe! så eg slenger noe drit tilbake i kjeften på henne så eg skal slippe å høre ka ho kaller meg, for eg har faktisk følelser eg og . Og dessuten: MAN GÅR IKKJE RUNDT OG KALLER FOLK EN MASSE SLEMME TING NÅR DE IKKJE HAR GJORT NOE!

Hun har gjort dt me meg så lenge eg husker. Eg gikk ut denne gangen og, akkurat som då eg var liten. Husker at eg pleide å være ute lenge då eg var liten. Gjerne fra tidlig om morgenen, og til langt utpå kvelden. Sjeldent kom eg i dt hele tatt hjem til middag, for eg ville ikkje ha kjeft for ting..

Husker eg fikk kjeft for alt mulig da eg var liten, f.eks at eg gikk mye på do (noe eg forøvrig ikkje kan noe for fordi eg har en feil me en av organen i kroppen. De gikk aldri å sjekket noe, bare kjeftet på meg for dt), fikk kjeft for å ete mat, fikk kjeft for å snakke, se tv, lage mat, og masse eg ikkje vet ka eg gjorde en gang! Bare fikk en masse kjedt for ting og visste ikkje engang koffor eg fikk kjeft, så eg holdt meg ute i flere timer for å slippe henne. Men har i hvert fall lært meg å spise mat eg finner ute selv. Kan ikkje si eg ble særlig mett, men eg slapp min mor.

Min mor burde aldri få unger! De tingene hun sier og gjør.. Egentlig har eg mest lyst å melde fra om min lillesøsterer og prøve å få omsorgsretten for henne, hun burde ikkje vært hos hverken mamma eller pappa..